Da en hule ble en tidsmaskin
I Cumbria, nordvest i England, lå en liten jente begravd i en hule i over 11 000 år. Hun døde som småbarn, kanskje bare to eller tre år gammel. Det var i en tid da mennesker levde som jegere og samlere, lenge før jordbruk, byer og skriftspråk.
Moderne DNA gir nye svar
Benrester alene kan ikke fortelle om et barn var gutt eller jente. Men forskere fra University of Central Lancashire hentet ut DNA fra skjelettet. Svaret kom tydelig: det var en jente. Alderen kunne de også fastslå ganske nøyaktig. For arkeologer er en slik kombinasjon av presis alder og kjønn sjelden når det gjelder så gamle levninger.
– Det er første gang vi kan være så sikre på både alder og at det dreier seg om en jente, sier Dr. Rick Peterson, som ledet studiet.
Begravelsen forteller om omsorg
Ved siden av skjelettet fant arkeologene smykker. Et gjennomhullet hjortetann og perler. Alt fra samme tid. Dette var ikke tilfeldig avfall. Det tyder på at noen la henne til hvile med omtanke. Huler kan ha hatt en spesiell betydning for datidens mennesker. Mange ser på dem som en port til åndeverdenen, noe som kan forklare hvorfor så mange huler ble brukt til begravelse i tidlig mesolitikum.
En lokal ildsjel som gravde seg frem
Ingenting av dette hadde kommet frem uten Martin Stables. Han er selvlært arkeolog og bor i Great Urswick, rett ved hulen. Fra 2016 begynte han å undersøke området. Han kalte jenta «Ossick Lass» – en dialektform av «jente fra Urswick». Navnet binder henne til stedet og til den bygden han selv kommer fra.
– Jeg kunne ikke forestilt meg reisen jeg skulle ta da jeg startet, sier Stables. Å være den første som ser spor etter en slik omsorgsfull begravelse etter 11 000 år, gjorde sterkt inntrykk på ham.
Nordens isete fortid
I Nord-Britannia er funn av eldre menneskefunn sjeldne. I løpet av den siste istiden malte isbreene ned landskapet. Mye av det arkeologiske beviset ble ødelagt. Før dette funnet var det eldste kjente menneske i Nord-Britannia rundt ti tusen år gammelt. Det var funnet i en annen hule nær ved.
Hulen rommer flere historier
Heaning Wood Bone Cave har vist seg å være et viktig gravsted. Arkeologene har funnet spor etter minst åtte mennesker i tre forskjellige tidsrom: rundt 4000, 5500 og 11 000 år gammelt. Alle begravelsene viser spor av at folk la ned med hensikt. Dette tyder på at hulen var en betydelig sted for flere samfunn over tusenvis av år.
Hva funnet betyr
Ossick Lass forteller oss at tidlig historie ikke bare handler om storheter og kriger. Det handler også om barn og vanlige mennesker som levde og døde før noen skrev ned ting. DNA og en lokal passionert arkeolog har gjort det mulig å møte henne på tvers av årtusener.
Stables sier det slik: «Jeg var den første som fikk se sporene av en omsorgsfull begravelse av et barn som skjedde over 11 000 år ago.» Med hans hjelp og det internationale forskerteamet får vi alle se det samme.