Mannen som vil stoppe alderdommen

Her er en historie som fikk meg til å legge bort mobilen og faktisk tenke litt.

Det er en forsker som heter Bill Andrews. Han er 74 år gammel. Og han har ett eneste mål: å utrydde aldring. Fullstendig. Ifølge ham kan vi være bare rundt ti år unna å få det til.

Men vent nå litt. Før du ruller videre og tenker «nok en kvakksalver», hør på meg. Vitenskapen bak det Andrews driver med er faktisk ganske interessant.

Det hele startet med en fars enkle drøm

Da Andrews var ti år gammel, sa faren hans noe som ble med ham for alltid. Han sa: «Å leve er det beste som noensinne har skjedd oss. Når du blir voksen, bør du bli lege og finne en kur mot aldring. Jeg skjønner ikke hvorfor ingen har gjort dette ennå.»

Fra det øyeblikket hadde Andrews én eneste mission i livet. Ikke noe press, altså, pappa.

Gåten som plaget ham

Her er hva som først fenget Andrews ved aldring. Da han gikk på videregående og college, la han merke til noe som ikke helt stemte:

• Mennesker som lever ved ekvator eldes omtrent like raskt som mennesker som lever ved Nord- og Sørpolen — til tross for helt forskjellige miljøer.
• Hunder og katter eldes på helt andre måter enn mennesker — selv når de bor i samme hus!

Dette plaget ham. Hvis aldring bare handlet om miljø eller livsstil, burde ikke disse tingene bety noe? Men det gjorde de tydeligvis ikke. Det måtte være noe annet som styrte showet.

Øyeblikket alt klikket

Gjennombruddet kom i 1993, på en vitenskapelig konferanse. Andrews hadde en metafor han likte å bruke: Han tenkte på cellene våre som billettlapper på en fornøyelsespark. Hver gang en celle deler seg, mister du en lapp. Og når lappene er borte — ja, da er showet over. Det er da du dør.

Så begynte en foredragsholder å snakke om noe som heter telomerer, og alt falt på plass.

Telomerer: De små beskytterne av DNA-et ditt

La meg forklare dette på en måte som faktisk gir mening.

Husker du de små plastbitene i enden av skolissene dine? De heter aglets. Deres jobb er å beskytte snoren mot å flise seg opp.

Telomerer er stort sett aglets for kromosomene dine — de oppkveilede pakkene med DNA inne i nesten hver eneste celle i kroppen din. Disse små beskyttelseshettene sitter på enden av kromosomene dine og holder dem trygge og intakte.

Men her er problemet: Hver gang en celle deler seg (noe som skjer konstant i kroppen din), blir telomerene litt kortere. Til slutt, etter nok delinger, blir telomerene så korte at cellen ikke kan dele seg lenger. Den eldes. Den slutter å fungere. Den dør.

Det er som skolisse-aglets som langsomt slites ned over år med bruk, helt til snoren til slutt begynner å flise seg opp og falle fra hverandre.

Enzymet som kan endre alt

Andrews skjønte at telomerer var den manglende brikken. De forklarte hvorfor vi eldes. De forklarte hvorfor forskjellige arter eldes på forskjellige måter. (Ulike dyr har ulik telomerlengde og atferd — det er innebygd i biologien vår.)

Men så tenkte han noe annet: Hva om vi kunne stoppe telomerene fra å bli kortere?

Se, det finnes et enzym som heter telomerase som faktisk kan bygge opp telomerer igjen. Det er som å ha et lite reparasjonsteam som holder skolissehettene dine friske og funksjonelle.

Problemet? Telomerase er ikke naturlig aktivt i de fleste av cellene våre. Du finner det bare jevnlig i kjønnsceller (så babyer kan bli født med friske telomerer), stamceller, og — dessverre — kreftceller. De fleste vanlige celler har genet for telomerase, men det er slått av.

Andrews tenkte: Hvis vi bare kunne finne en måte å slå det genet på i vanlige celler, kunne vi teoretisk sett bremse eller til og med reversere aldring på cellenivå.

Nobelprisen-koblingen

Dette er forresten ikke kvakksalveri. I 2009 vant tre forskere (Carol Greider, Elizabeth Blackburn og Jack Szontak) Nobelprisen i fysiologi eller medisin for å oppdage telomerase. Arbeidet deres la grunnlaget for akkurat den typen forskning Andrews driver med.

Andrews ledet selv teamet ved Geron Corporation som oppdaget det menneskelige telomerase-enzymet. Denne mannen er ikke en tilfeldig fyr med et kosttilskuddsfirma. Han er en ekte vitenskapsmann som har jobbet i molekylærbiologiens verktøybod i tiår.

Er dette for godt til å være sant?

Nå skal jeg ikke sitte her og si at Andrews definitivt kommer til å kurere aldring i løpet av de neste ti årene. Vitenskap er vanskelig. Veldig, veldig vanskelig. Og det er grunner til å være forsiktig.

For det første: Telomerase i kreftceller er akkurat det som gjør svulster så farlige — de fornyer seg selv i det uendelige. Hvis vi finner ut hvordan vi kan aktivere telomerase i friske celler, kan vi ved et uhell forårsake kreft? Andrews tror han kan målrette aktiveringen nøye nok til å unngå dette, men det er en legitim bekymring.

Det er også spørsmål om finansiering. Andrews sier han trenger mer investeringer for å skalere opp forskningen og faktisk bringe et produkt til markedet. I biotech-verdenen er det alltid en vanskelig vei.

Men her er hvorfor jeg er optimistisk

Selv om Andrews personlig ikke knekker aldring-skoden i løpet av det neste tiåret, betyr det noe at denne forskningen pågår. Vi lærer mer om de grunnleggende mekanismene bak aldring enn noensinne.

Og ærlig talt? Mannen har jaget denne drømmen i 60 år. Han startet da han var ti år gammel, og han holder fremdeles på ved 74. Den typen dedikasjon er den typen ting som forandrer verden.

Uansett om en anti-aldringspille kommer på markedet med det første, er vitenskapen om telomerer og cellulær aldring med på å bringe oss nærmere en forståelse av hva som faktisk får oss til å eldes — og kanskje, en dag, hva som kan bremse det.

Vi får se hva som skjer. Men personlig? Jeg heier på Bill.

Hva synes du? Er det realistisk å tro at vi kan kurere aldring i nær fremtid, eller er vi fortsatt langt unna? Legg igjen en kommentar — jeg vil gjerne høre hva du tenker!

Kilde: Popular Mechanics