Da AI knakk Napoleons eldgamle koder – på bare seks timer
Se for deg dette: Du er historiker og graver i arkivene. Du finner et gulnet, krøllete papir fra 1809. Det er et brev skrevet av Napoleon Bonaparte selv, ment som en hemmelig instruks til hæren før et avgjørende slag. Men det er et problem: Brevet er dekket av et kaotisk kaos av tall, bokstaver og merkelige, håndtegnede symboler.
I over 200 år har dette brevet vært en gåte. Det har ligget på lister over «uløste mysterier», rett og slett fordi det var altfor tidkrevende for mennesker å dekode alt det rotete håndskriften manuelt.
Men nå har teknologien endelig gjort jobben. AI har nettopp «låst opp» historien.
Den «umulige» arbeidsflyten
AI-ingeniøren Carter Church tok utfordringen. Han ville se om han kunne bruke OpenAIs Astra-modell til å løse puslespillet.
La oss være ærlige: Å knekke en kode er ikke nødvendigvis «vanskelig» for en matematiker med god tid. Problemet er det enorme mengden rutinearbeid. For å løse dette måtte AI-en utføre en ekstremt kompleks, såkalt «multimodal» arbeidsflyt.
I praksis betydde det at maskinen måtte gjøre fire ting samtidig:
- Skanne og transkribere over 1 300 rotete, håndtegnede symboler fra et bilde med lav oppløsning.
- Kategorisere symbolene for å forstå at det faktisk var 155 unike tegn i bruk.
- Løse selve chifferet ved å finne ut hvilke symboler som tilsvarte hvilke bokstaver.
- Kryssjekke med historiske data for å bekrefte at datoer og steder faktisk ga mening i sammenhengen.
Resultatet? På seks timer gjorde AI-en det som ville tatt et team av eksperter uker eller måneder med møysommelig papirarbeid.
Hva sto det egentlig i brevet?
Hva var det Napoleon prøvde å si? Brevet var en militær briefing til hans stesønn, Eugène, som var visekonge i Italia. Det inneholdt de nøyaktige posisjonene til de franske og allierte styrkene rett før Østerrike invaderte.
Dette var et «hva hvis»-brev. Strategien var enkel: Selv om budbringeren skulle bli tatt av fienden, ville de bare se en haug med meningsløse kruseduller i stedet for Napoleons krigsplan.
Hvorfor er dette viktig (mer enn bare for historikere)?
Du tenker kanskje: "Javel, et løst puslespill. Men hva har det å si for meg?"
Her er poenget mitt: Dette handler om mye mer enn Napoleon. Dette er et glimt inn i fremtiden for hvordan vi håndterer "skjult" data.
Church påpeker at det finnes en enorm «kø» av slike nisjeproblemer innen nesten alle felt – fra vitenskap og arkeologi til medisin. Vi har dataene, men de er for komplekse, for uoversiktlige eller for tidkrevende for mennesker å prosessere raskt. Vi har ekspertene, men de har ikke tid til å bruke tre måneder på å skrive av ett enkelt dokument.
AI endrer spillereglene ved å fungere som den ultimate «alt-i-ett»-assistenten. Den kan bygge bro mellom ulike ferdigheter – som håndskriftgjenkjenning og matematisk dekoding – og avdekke hemmeligheter som har ligget skjult i århundrer.
Det er en fascinerende tanke: Det neste store historiske gjennombruddet kommer kanskje ikke fra en utgraving i ødemarken, men fra noen som sitter foran en skjerm og ber en AI om å «lese dette krusedull-brevet».