Okay, Paris har nettopp blitt MYE eldre
Her er noe vilt: Paris har eksistert mye lenger enn vi trodde — vi har bare ikke hatt bevisene før nå.
Arkeologer har nylig avdekket en 20 meter lang mur begravet omtrent 3,7 meter under gården til Hôtel-Dieu, et av Pariss eldste sykehus. Du vet det læresykehuset jeg snakker om? Det ligger bokstavelig talt rett over gaten fra Notre-Dame-katedralen. Mer sentralt enn dette blir det ikke.
Og her er det som gjør saken ekstra spennende: den muren er omtrent 2 000 år gammel.
Vent, finnes det en «tapt by» under moderne Paris?
Ja! Før Paris var Paris, fantes det noe som het Lutetia — en gallo-romersk bosetning som historikere har visst om i århundrer, men som de aldri helt har kunnet finne. Det har vært en slags åpenbar hemmelighet blant historikere og arkeologer at Lutetia eksisterte, men ingen har kunnet peke på fysiske bevis for nøyaktig hvor den lå.
Inntil kanskje nå.
Muren de fant er laget av stein og tre, omtrent 1,8 meter høy og 20 meter lang. Den foreløpige karbon-14-dateringen av treet plasserer den mellom 200 og 10 f.Kr. — akkurat i tidsperioden da Lutetia skal ha eksistert.
«Vi ser på et av de viktigste funnene som noen sinne er gjort for å forstå det galliske Lutetia,» sa Frankrikes kulturminister, Catherine Pegard. Det er ikke den typen ting embetsmenn sier lett.
Julius Cæsar-tilknytningen
Her blir det virkelig spennende. Julius Cæsar selv skrev om Lutetia i sin berømte beretning om de galliske krigene (ja, den Cæsaren). Han nevnet å ha besøkt bosetningen i 53 f.Kr. for et møte med galliske stammer. Og hør på dette — han beskrev hvordan Parisii-stammen brente sin egen festning fremfor å overgi den til Roma.
Kling det kjent?
Arkeologene fant spor av en voldsom brann rett i nærheten av denne nylig oppdagede muren, sammen med forkullede rester av en trebygning. De fant også et gallisk spydspiss ved foten av muren. Tilfeldighet? Jeg tror ikke det.
En gåte som har forbløffet eksperter i århundrer
I mange år mistenkte historikere at Lutetia var sentrert på Île de la Cité — den øya midt i Seinen der Notre-Dame ligger. Men noen arkeologer protesterte, og hevdet at det ikke fantes nok fysiske bevis. Noen antas til og med at bosetningen kan ha ligget i Nanterre, en forstad omtrent 16 kilometer unna.
Denne oppdagelsen kan endelig avgjøre den debatten.
«Plasseringen av Lutetia har vært debattert i århundrer,» sa Stéphane Deschamps, en regional kurator for arkeologi. «På grunn av mangelen på håndgripelige bevis på Île de la Cité, har noen til og med hypotetisert at den lå i Nanterre. I dag, med denne muren og dens kontekst, kan vi kanskje holde nøkkelen til mysteriet.»
Hva betyr dette for Paris?
Ærlig talt? Dette er en stor sak. Vi snakker om å finne det faktiske opprinnelsesstedet til en av verdens mest kjente byer. Paris har alltid markedsført seg som gammelt og romantisk, men nå har vi bokstavelig, håndgripelig bevis på at mennesker bygde festninger og bodde på den lille øya i Seinen for over 2 000 år siden.
Ordfører i Paris, Emmanuel Grégoire, sa det perfekt: «Det er svimlende å befinne seg her og oppdage hva som sannsynligvis er opprinnelsen til byen Paris.»
Jeg elsker det uttrykket — «svimlende». For ærlig talt, å gå rundt i Paris i dag