Bakterier med minne? Joda, det er like rart som det høres ut
La meg fortelle deg om noe som holdt meg våken etter at jeg først leste om det. Bakterier – de mikroskopiske skapningene vi har brukt tiår på å drepe med antibiotika – ser ut til å ha minner. Ekte minner. Og de kan sende dem videre til barna sine. Så enten du synes det er fantastisk eller skremmende, så er det definitivt en av de tingene som får deg til å tenke.
Hva fant de egentlig ut?
Forskere ved Carnegie Mellon og Georgia Tech har studert E. coli-bakterier (de som bor i tarmen din) og oppdaget noe ganske spesielt. Disse små encellede organismene reagerer ikke bare på det som skjer akkurat nå. De tar beslutninger basert på tidligere erfaringer.
Forskerne utsatte bakteriene for skiftende næringsforhold og så hva som skjedde. Det som var kult: bakteriene svarte ikke bare på det nåværende miljøet. De "husket" hva som hadde skjedd før og brukte den informasjonen til å tilpasse seg. Forsker Josiah Kratz beskrev det slik: "Cellen reagerer ikke bare på miljøets input på et gitt tidspunkt. Den tar faktisk beslutninger basert på sin historie."
Da jeg leste det, dukket det samme spørsmålet opp hos meg som kanskje du stiller deg nå: betyr det at bakterier er bevisste?
Minnetinget blir rart
Her blir det virkelig interessant. Når bakterier opplever stress – for eksempel mangel på mat – produserer de visse biomolekyler som endrer hvordan proteinene deres fungerer. Disse endringene kan deretter overføres til datterceller og til og med barnebarnceller. Så framtidige generasjoner arver minner om miljøer de aldri selv har opplevd.
Tenk på det. En bakteries oldebarn "vet" plutselig noe om en vanskelig tid som skjedde før den selv ble til. Det er i grunn bakterienes versjon av å bli født med bestemors traumer. (Kanskje ikke helt det samme, men du må innrømme at det er noe av samme energien.)
Dette har faktisk ganske alvorlige konsekvenser i den virkelige verden. Hvis bakterier kan lære og huske, kan de kanskje også forutse trusler – som antibiotika. Og det bringer oss til antibiotikaresistensproblemet, som virkelig er blant de skumleste utfordringene moderne medisin står overfor.
Hvorfor dette betyr noe for antibiotika
La oss være ærlige: antibiotikaresistens er allerede et enormt globalt helseproblem. Hvis bakterier ikke bare tilfeldig muterer for å overleve medisinene våre, men faktisk lærer og tilpasser seg basert på tidligere erfaring, endrer det alt om hvordan vi må angripe behandling av bakterielle infeksjoner.
Kratz sier det rett ut: "Hvis vi virkelig vil forstå og kontrollere utryddelse av bakteriepopulasjoner bedre, må vi også ta hensyn til hva de har opplevd tidligere."
Så kanskje bakteriene som overlevde forrige antibiotikakur ikke bare var heldige mutanter. Kanskje de er små generaler som husker slaget og forbereder seg på det neste.
Men tenker de egentlig?
Før vi begynner å bekymre oss for om bakterier i hemmelighet planlegger mot oss, la oss ta det med ro. Noen forskere foreslår det som kalles "Cellulært grunnlag for bevissthet"-teorien – at selv de minste organismene kanskje har en form for bevissthet. De argumenterer for at assosiativ læring og minnedannelse er fundamentalt kognitive prosesser.
Men her er greia: bevissthet er et av de temaene der eksperter ikke engang kan bli enige om en definisjon. Når forskere snakker om bakterielle "minner", snakker de ikke nødvendigvis om tanker eller følelser eller noe av det som følger med menneskelig bevissthet.
Som Kratz selv påpeker: "Hvis du definerer minne som en vedvarende informasjon over tid, krever ikke det bevissthet eller engang intelligens."
Så kanskje den mest presise måten å tenke på det er dette: bakterier er utrolig sofistikerte informasjonsbehandlingssystemer. De sitter ikke og tenker på livets mening, men de gjør definitivt mer enn bare å overleve uten å tenke. De lærer. De tilpasser seg. Og nå vet vi at de kan huske.
Hva betyr dette for oss?
Ærlig talt synes jeg dette er både ydmykende og spennende. Vi har brukt så lang tid på å tenke på bakterier som enkle livsformer – bare små kjemiske maskiner som holder på med sitt. Men jo mer vi undersøker, jo mer komplekse virker atferdene deres.
Og her er det som virkelig fenger meg: hvis bakterier kan lære og huske, hva annet der ute holder på med det samme stille og rolig? Hvilke andre "enkle" organismer gjemmer overraskende sofistikerte kognitive evner?
Forskerne hadde ikke som mål å filosofere om bevissthet. De ville bare forstå hvordan E. coli klarer å overleve i så mange ulike miljøer. Men noen ganger kommer de største oppdagelsene fra å stille tilsynelatende enkle spørsmål.
Kanskje linjen mellom "enkelt" og "komplekst" liv ikke er så klar som vi alltid har trodd. Og kanskje – bare kanskje – minnene våre ikke er like unike for oss som vi gjerne vil tro.
Uansett tror jeg vi alle kan være enige om at bakterier akkurat ble mye mer interessante på festen.