Når god vitenskap går på trynet

Bildet er fra 1950-tallet. Brasils regjering ville ha bier som klarte å leve i Amazonas. De ba genetikeren Warwick Estevam Kerr om hjelp. Han tenkte at afrikanske bier var flinke til å lage honning, så han krysset dem med de lokale, rolige biene. Målet var å få begge egenskapene på en gang.

Det gikk ikke som planlagt.

Oppskriften på trøbbel

Kerr visste at afrikanske bier var hissige. Han håpet likevel at de rolige europeiske biene skulle dempe det. Blandingen skulle bli både produktiv og vennlig. Det var en grei idé på papiret.

Det han ikke regnet med, var at en av assistentene fjernet barrieren som holdt de afrikanske dronningene unna de europeiske hannbiene. 26 av dem slapp ut.

Feilen som spredte seg

De slappte dronningene parret seg med lokale hanner. Avkommet arvet honningevnen fra afrikanske foreldre, men også den kraftige forsvarsviljen. Resultatet ble en hybrid som reagerte hardt på alt som nærmet seg kuben. Navnet «morderbier» kom fort.

En langsom invasjon

Hybridene spredte seg raskt. De beveget seg 300–400 kilometer i året. På 1990-tallet nådde de USA. En bonde i Texas ble det første kjente dødsfallet. Snart dukket de opp i 13 delstater.

Hvorfor de slår til

Bier fra Afrika er ikke giftigere enn vanlige honningbier. Problemet er antallet. De har lært å forsvare seg mot honninggrevlinger og maurhærer. Én alarm sender tusenvis av bier ut. En hund som løper forbi eller et barn som går for nær, kan utløse hele svermen.

Kulden som stopper dem

I mange år holdt vinteren dem unna Nord-Amerika. De er tropiske og tåler ikke kulde. Canada og de nordlige statene har derfor vært trygge.

Varmen åpner døren

Nå endrer klimaet seg. Mildere vintre gjør at de kan flytte lenger nord. Studier viser at de kan nå sørøstlige Oregon og sørlige Appalachene i løpet av få tiår. Vi skapte en aggressiv art og ga samtidig klimaet bedre forhold.

Hva kan vi gjøre

Birøktere prøver å blande inn flere europeiske hanner. De bytter også ut hissige dronninger. Tiltakene bremser spredningen, men fjerner ikke problemet.

Hva vi lærer

Én liten feil, gode intensjoner og en art som er god på å overleve. Det var nok til å skape et problem som fortsatt varer. Kerr ville hjelpe. Assistenten ville nok bare gjøre jobben sin. Resultatet ble likevel noe helt annet.

Hvis du ser en sverm i varme områder, hold avstand. De er ikke onde. De bare reagerer sterkt på det de tror er en trussel.

Lærdommen er enkel: når vi blander arter, må sikkerheten være vanntett.