2045: Blir vi mennesker til datamaskiner?

Jeg må snakke med deg om noe som har gnagd i hjernen min helt siden jeg først støtte på denne spådommen. Ray Kurzweil — mannen som har fått kallenavnet «singularitetens profet» — hevder at mennesker og kunstig intelligens vil smelte sammen til én enhet innen 2045. Og her er greia: Jeg tror faktisk ikke han er så gal som han høres ut.

Hva i all verden er «singulariteten»?

Først, la oss bli enige om definisjonene. Ordet «singularitet» brukes omtrent hele tiden nå, og det betyr forskjellige ting avhengig av hvem som snakker.

Den opprinnelige ideen kom fra matematikeren John von Neumann helt tilbake i 1958. Han snakket om teknologi som akselererer så raskt at framtiden blir helt uforutsigbar. Ingen snakk om maskiner som overtar — bare en idé om at endring vil skje så fort at vi ikke klarer å henge med.

Så i 1993 ga matematikeren og science fiction-forfatteren Vernor Vinge det et AI-preg: hva skjer når maskiner blir smartere enn oss og begynner å forbedre seg selv raskere enn vi kan forstå?

Kurzweil tok denne idén og løp med den i boka si fra 2005, Singulariteten er nær. Hans versjon handler ikke bare om at AI blir super smart — det handler om at mennesker smelter sammen med den intelligensen. Vi snakker bokstavelig talt. Hjerner koblet til ikke-biologiske systemer. Robotkropper. Kanskje til og med bevissthet lastet opp i skyen en gang i framtida.

Er dette faktisk i gang?

Her blir det interessant. I 2005, da Kurzweil først kom med disse spådommene, tenkte de fleste at han var fullstendig sprø. Men tenk deg fram til i dag, og noe av det han beskriver høres ikke så urealistisk ut lenger.

Tenk på hva som allerede finnes: cochleaimplantater som lar døve høre. Hjerne-datamaskin-grensesnitt som lar lamme folk styre datamaskiner med tankene. Og ja, Neuralink — Elon Musks selskap som faktisk implanterer brikker i menneskehjerner akkurat nå.

Teknologien er fortsatt ganske basic sammenlignet med hva Kurzweil forestiller seg, men den er virkelig. Den eksisterer. Og den forbedres raskt.

Spørsmålet om «deg 2.0»

Her blir det virkelig rart — og ærlig talt, litt filosofisk.

Kurzweil snakker om å skape noe han kaller «You 2.» Tenk deg en digital kopi av deg selv som er så perfekt at den like gjerne kunne vært deg. Samme minner, samme personlighet, samme DNA, i en robotkropp. Er det fremdeles deg? Er det en kopi? En forlengelse? Dette er ikke retoriske spørsmål — dette er skikkelig vanskelige filosofiske problemer som Kurzweil diskuterer i den oppdaterte 2024-utgaven av boka si, nå med tittelen Singulariteten er nærmere.

Han påpeker at vi allerede er halvveis dit på en måte. Hver gang du legger ut på sosiale medier, hver gang du søker, hver gang du sender en talemelding — så lager du digitale opptak av hvordan du tenker og føler. Til slutt, argumenterer han, vil vi kunne gi den dataen liv og skape overbevisende simuleringer av oss selv. Din digitale tvilling, altså.

Noe av dette høres ut som marerittet vi alle har blitt advart mot. Men Kurzweil, alltid optimistisk, ser det annerledes. Han ser det som første steg mot en form for digital udødelighet.

Min vinkling

Se, jeg er den første til å være skeptisk til techno-optimistiske spådommer. Vi har hørt om flygende biler siden 1950-tallet, og jeg kan fremdeles ikke kjøpe en selvgående bil som faktisk fungerer pålitelig.

Men noe med Kurzweils tidslinje føles annerledes. Ikke fordi jeg er overbevist om at vi alle vil leve i Matrix-aktige forhold innen 2045 — jeg tviler sterkt på det. Men fordi retningen er tydelig. Vi utvider allerede menneskekroppen med teknologi. Vi lager allerede digitale versjoner av oss selv. Det eneste virkelige spørsmålet er hvor langt dette går.

Det jeg genuint er nysgjerrig på, er bevissthetsspørsmålet. Hvis du kopierer hele hjernen din — inkludert hvert minne, hver irrgang, hver neuron — inn i en datamaskin eller robot... er den opplevelsen sammenhengende med ditt opprinnelige selv? Eller dør «originalen» din, og etterlater seg en veldig overbevisende etterligning?

Jeg vet ikke. Og ærlig talt, det vet ingen andre heller.

Hva tenker du?

Her er hva jeg stadig tenker på: Vi kan være den siste generasjonen som opplever livet utelukkende som biologiske vesener. Det trenger ikke være skummelt — det kan være fantastisk. Eller det kan være forferdelig. Kanskje begge deler.

Poenget er at dette ikke lenger bare er science fiction. Byggesteinene blir satt sammen akkurat nå, bit for bit, i forskningslaboratorier verden over.

Spørsmålet er ikke om teknologien vil fortsette å utvikle seg — det vil den. Spørsmålet er om vi er klare til å tenke skikkelig gjennom hva det betyr å være menneske når grensa mellom menneske og maskin begynner å bli uklar.

Hva tenker du? Er sammensmelting med AI menneskehetens neste store evolusjon, eller er det en dystopisk mareritt-katastrofe som venter? Jeg vil virkelig høre hva du synes.

Kilde: Popular Mechanics - https://www.popularmechanics.com/science/a74070118/ai-singularity-human-merger-ray-kurzweil