Og jorda forsvinner også?

La meg forklare dette på en måte som faktisk gir mening.

Alle har hørt om havnivåstigning. Det har vært i nyhetene i årevis, og ja, det er skremmende. Men her er twisten: i mange kystområder er det ikke bare vannet som stiger. Bakken synker.

Forskere kaller dette «landsubsidens», og det viser seg å være et kjempestort problem.

Forskere fra Technical University of Munich og Tulane University publiserte nylig funn som gjorde meg virkelig bekymret. De oppdaget at mennesker i tettbefolkede kystområder opplever havnivåstigning med en rate på rundt 6 millimeter per år. Det høres kanskje lite ut? Bare tykkelsen på en negl?

Men her er greia: denne raten er nesten tre ganger globale gjennomsnittet. Det er nesten dobbelt så mye som du ville forventet av klimaendringer alene. Forskjellen? Bakken under millioner av menneskers føtter synker gradvis.

Hvorfor skjer dette?

Her blir det interessant – og med interessant mener jeg komplisert.

Årsakene varierer fra sted til sted, og ærlig talt: ofte skjer flere ting samtidig. Noen av hovedårsakene inkluderer:

• Å pumpe grunnvann som om det ikke finnes en i morgen – Når du suger vann ut av underjordiske akviferer, kan jorda over kollapse og kompaktes. Det er som å klemme på en svamp og se den bli tynnere.

• Utvinning av olje og gass – Samme prinsipp, bare en annen ressurs som tas ut fra under bakken.

• Gammeldagse elvedelta-avleiringer – Mange store byer ligger på elvedeltaer der lag av sand, silt og leire har samlet seg over tusenvis av år. Dette materialet kompakteres og setter seg fremdeles, som en madrass som fortsatt brytes inn.

• Vekten av byene selv – Alle de bygningene, veiene og infrastrukturen er tung. Veldig tung. Og de presser ned på jorda under seg.

• Naturlige geologiske prosesser – Tektoniske bevegelser og jordskorpen som justerer seg etter at gamle issmeltinger fant sted for tusenvis av år siden.

Vet du hva som er rart? Noen av disse årsakene er helt naturlige, mens andre er menneskeskapte. Og det betyr at vi faktisk har makt til å gjøre noe med i alle fall deler av problemet.

Landene som er verst ute

Forskningen identifiserte flere land der problemet er mest alvorlig. Thailand, Bangladesh, Nigeria, Egypt, Kina og Indonesia opplever alle relativ havnivåstigning mellom 7 og 10 millimeter per år når du tar hensyn til befolkningstetthet.

USA, Nederland og Italia håndterer også forhøyede rater, i gjennomsnitt rundt 4 til 5 millimeter årlig.

Men la meg fortelle deg om byene – for noen av dem synker bokstavelig talt som skip med hull i skroget.

Byer som synker som varme poteter

• Jakarta, Indonesia: Gjennomsnittlig synking på 13,7 mm per år, med noen områder som synker skremmende 42 mm årlig. Det er over 4 centimeter hvert eneste år på de verste stedene. Ingen wonder Indonesia annonserte planer om å flytte hovedstaden!

• Tianjin, Kina: 13,5 mm per år

• Bangkok, Thailand: 8,5 mm per år – Bangkok ble bygget på myk, sumpende grunn, og byen forsvinner bokstavelig talt sakte

• Lagos, Nigeria: 6,7 mm per år

• Alexandria, Egypt: 4 mm per år

Her er det som virkelig tok pusten fra meg: innenfor samme by kan ulike nabolag bevege seg i helt motsatte retninger. Jakarta har områder som synker 42 mm per år mens andre deler faktisk stiger. Det er som en geologisk dragkamp.

Ikke bare dårlige nyheter likevel

Nå vil jeg ikke la deg sitte igjen med håpløshet, for her kommer det virkelig oppmuntrende: vi har faktisk funnet ut hvordan vi kan løse dette på enkelte steder.

Tokyo er et perfekt eksempel. For en stund siden sank byen med over 10 centimeter per år – enkelte områder opplevde til og med 24 centimeter årlig! Det var som å se byen forsvinne ned i bakken i sann tid.

Men her er hva som skjedde: myndighetene grep inn. De utviklet alternative vannkilder, regulerte grunnvannspumping, og synkeratene falt dramatisk.

Houstons Harris-Galveston-område stod overfor en lignende krise. Overdreven grunnvannsutvinning fikk landet til å synke, så de opprettet et spesielt distrikt i 1975 for å regulere vannbruk, oppmuntre til bevaring og finne alternative kilder. Det fungerte.

Lærdommen? Mens vi ikke kan kontrollere naturlige prosesser som tektonisk bevegelse eller postglasial rebound (beklager, Sverige og Finland – dere stiger faktisk på grunn av gamle issmeltinger, så dere er heldige), kan vi kontrollere hvordan vi bruker grunnvann.

Hva betyr dette for oss?

Ærlig talt: denne forskningen bør være en vekker. Vi står ikke bare overfor et havnivåproblem. Vi står overfor et bakkeproblem i mange av verdens mest tettbefolkede kystområder.

Mer enn en halv milliard mennesker – altså 500 millioner – bor i disse sårbare sonene. Mange av disse er megabyer med millioner av innbyggere, økonomiske sentre og uerstattelig kulturarv.

Den gode nyheten er at samme forskerteam håper funnene deres vil hjelpe lokale myndigheter med å ta bedre beslutninger om arealplanlegging og vannforvaltning. Når du vet nøyaktig hvor problemet er verst, kan du målrette inngrepene dine mer effektivt.

Så neste gang du hører om havnivåstigning, husk: det er ikke alltid bare vannet som er problemet. Noen ganger jobber bakken selv mot oss.

Men i motsetning til det enorme havet, kan vi kanskje faktisk gjøre noe med bakken. Og det er verdt å merke seg.

Kilde: ScienceDaily