Den dinosauren som nekter å dø

Tenk deg dette: Du betaler med kort på kafeen, og i bakgrunnen jobber et programmeringsspråk eldre enn mor og far din. Språket heter COBOL, og det ble født i 1959. Likevel driver det fortsatt masse av verdens viktigste systemer.

Du lurer sikkert: Hvordan overlever noe fra Eisenhower-tida i AI- og kvantealderen? Hold deg fast – historien er vill.

Midlertidige løsninger som ble evige mareritt

COBOL skulle være enkelt og lesbart, nesten som vanlig engelsk. Målet var å la folk fra næringslivet programmere, ikke bare datafolk i hvite frakker. Det fungerte – altfor bra.

Banker digget det. Myndigheter tok det i bruk. Flyselskaper bygde reservasjonsystemer på det. Da bedre alternativer dukket opp, satt COBOL som armeringsjern i betong. Fjerner du det, raseres alt.

Fakta: 95 prosent av uttak i minibanker går via COBOL-kode. Neste gang du henter penger, prater du med et program eldre enn Beatles.

COBOLs rare paradox

COBOL er overalt – og ingensteds:

• Overalt: Driver banker, trygdeutbetalinger, flykontroll.
• Ingensteds: Knapt undervist på uni, og de få ekspertene blir gamle og pensjonister.

Som om byens broer er bygd med en teknikk ingen lærer lenger. Hva kan gå galt?

Hvorfor "bare fikse det" ikke funker

"Hvorfor ikke omskrive alt i Python eller JavaScript?" spør du. Å nei, det er ikke så lett.

Forestill deg hjerteoperasjon midt i et maraton. Moderne COBOL-systemer håndterer millioner av transaksjoner daglig, med tiår gammel logikk i millioner av linjer kode.

En bankleder fortalte meg: Kjernesystemet har over 200 millioner COBOL-linjer. Windows 10 har bare 50 millioner. Dette er ikke apper – det er digitale imperier som må bygges på ny.

Folkekrisen bak koden

Det verste? De som kjenner COBOL drar seg tilbake eller dør. Vi står overfor et kunnskapstap.

Jeg snakket nylig med en 78 år gammel COBOL-programmerer. Han fikser fortsatt flyselskapers systemer – han er en av få som skjønner dem. Han spøker med at han er "for verdifull til pensjon", men det er ikke morsomt.

Vi lever i COBOLs skygge

Hver gang du:

• Tar ut penger i minibank
• Bestiller fly
• Søker trygd
• Får lønnsslipp

Avhenger du kanskje av kode eldre enn månelandingen.

Koden er ikke dårlig – den er steinhard og pålitelig etter tiår med testing. Men den blir skjør, dyr å vedlikeholde og umulig å endre raskt når verden krever det.

Veien videre (kanskje)

Tech-bransjen våkner. Noen satser på verktøy som flytter COBOL til skyen. Andre trener nye folk i COBOL (ja, seriøst). Et fåtall bruker AI til å oversette koden automatisk.

Men ærlig talt: Dette tar tiår, om det lykkes i det hele tatt.

Leksjonen fra COBOL

COBOL viser tech-verdenens sanne natur: Midlertidige fikser blir permanente. "Bra nok" blir "for stort til å rive".

Når vi bygger dagens systemer med nye språk og rammeverk, tenk: Hvilke av våre greier vil etterkommere bande på oss for? For essensielle til å fjerne?

Mitt tips: JavaScript. Unnskyld, men ikke lei meg.

Kilde: https://www.wired.com/story/cobol-is-the-asbestos-of-programming-languages