Pentagons helt virkelige plan: "Lag leire, ikke krig"

Jeg må fortelle deg om Operation Popeye, for dette er rett og slett en historie som høres ut som science fiction. Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor ikke flere kjenner til den.

En skikkelig sprø idé

Under Vietnamkrigen kom det amerikanske flyvåpenet opp med noe helt spesielt. I stedet for å bombe forsyningsrutene til fienden, ville de druke dem. Geniale planen? Forlenge monsunsesongen ved hjelp av skysseeding, slik at grusveiene ble til ugjennomtrengelige leirpytter der fiendens forsyningstransporter skulle sitte fast.

Og det morsomme? De faktisk gjorde det.

Slik forløp det seg

Fra 1967 til 1972 fløy 4. værobservasjonsskvadronen rundt i Sørøst-Asia og spredte sølvjodid-krystaller i skyer, i håp om å fremkalle ekstra regn over utvalgte områder. Målet var å gjøre monsunen til en alliert – å forvandle forsyningsrutene til søle og elendighet.

Slagordet deres? "Lag leire, ikke krig." Det har jo en viss sjarm, selv om hele operasjonen var dype urovekkende.

Virket det?

Her blir det interessant. Ifølge dokumenter som senere er offentliggjort, skal operasjonen ha forlenget monsunsesongen i målområdene med omtrent 45 dager. Det er over en måned med ekstra regn, altså.

Men her er greia med å tukle med været: Du kan ikke egentlig kontrollere det.

En tjenestemann fra flyvåpenet som snakket med New York Times i 1972, beskrev utfordringene slik: "Vi fløy rundt og lette etter bestemte skyformasjoner... Og vi gjorde mange feil."

Og vet du hva som teller som en "feil" når du bruker været som våpen? Hva med å ved et uhell dumpe sju tommer regn på to timer over en av dine egne spesialstyrker-leirer. Ups.

Så ja, teknologien fungerte omtrent 82 prosent av tiden i forsøkene deres med skysseeding, men naturen følger ikke akkurat planene dine.

Den tilfeldige oppdagelsen

Skysseeding var forresten ikke noe høyteknologisk militært påfunn. Det ble oppdaget helt ved et uhell i 1946, og videreutviklet av Bernard Vonnegut – ja, den eldre broren til forfatteren Kurt Vonnegut.

Vitenskapen er egentlig ganske fascinerende. Sølvjodid-krystaller fungerer som kunstige iskjerner, og gir skyene noe å danne seg rundt. Når du heller nok av dette stoffet inn i de rette skyene, kan du utløse regn eller til og med hagl.

USA var ikke det eneste landet som holdt på med dette. Britene drev Project Cumulus fra 1949 til 1952, men den operasjonen ble stanset etter en dødelig flom i Lynmouth. (Sannsynligvis lurt å gi seg da.)

Kina skal ha seedet skyer for å sikre klart vær under åpningsseremonien til OL i 2008.

Verden sa til slutt stopp

I 1977 hadde nok nasjoner blitt nervøse for hvor dette var på vei, og 31 land – deriblant både USA og Sovjetunionen – signerte en FN-traktat som forbyr miljømodifisering som våpen i krig. Den amerikanske Senatet ratifiserte den i 1979.

Så Operation Popeye forblir det eneste dokumenterte tilfellet av en nasjon som eksplisitt prøvde å våpenkalle været. Og ærlig talt? kanskje er det like greit.

Hva betyr dette for oss i dag?

Her er greia som holder meg våken om natten: Debatten rundt værmodifisering tok ikke slutt i 1977. Den har bare skiftet fokus. Nå kalles det "geoengineering", og i stedet for å bruke regn som våpen mot fiender, diskuterer forskere nå seriøst om vi bør manipulere Jordens klima bevisst for å bekjempe global oppvarming.

Bør vi sprøyte aerosoler inn i stratosfæren for å reflektere sollys? Kan vi modifisere skyer til å ta opp mer karbondioksid? Dette er ikke lenger sprø hypotetiske scenarier – det er faktiske forslag som diskuteres i vitenskapelige og politiske kretser.

Teknologien som lot flyvåpenet ved et uhell flomme over sin egen base i 1972, har blitt langt mer sofistikert. Spørsmålet er: hva skjer når nasjoner begynner å bruke den igjen, selv for tilsynelatende velmenende formål?

Været har alltid forma menneskehistorien. Sølet ved Agincourt, tåken ved Waterloo, tyfonene som reddet Japan – naturen har alltid vært det ultimate sjakkbrettkortet i krig og sivilisasjon.

Men det er noe dypt urovekkende ved at mennesker bestemmer seg for at vi skal kunne kontrollere de kortene. Selv om vi kan få regn på kommando... bør vi?

Det spørsmålet har jeg virkelig ikke noe svar på. Men jeg tror det er verdt å tenke over neste gang du blir tatt i et uventet regnskyll.

Kilde: popularmechanics.com