Natten St. Louis forsvant

Tenk deg at du bodde i St. Louis i 1896. Du koser deg med kvelden 27. mai, kanskje glad for at våren endelig gir seg til kjenne. Så blir himmelen grønn – og alt går galt.

Det som skjedde deretter skulle bli en av de mest ødeleggende naturkatastrofene i amerikansk historie.

Den store syklonen i 1896 – et skremmende navn, virkelig – rev gjennom St. Louis og East St. Louis den kvelden. Vi snakker om en F4-tornado (på den gamle Fujita-skalaen som maksimerer på F5) som var halvannen kilometer bred og skar en 16 kilometer lang stripe med ødeleggelse gjennom det som den gang var USAs femte største by.

311 bygninger fullstendig jevnet med bakken. 7 200 flere skadet. 255 mennesker omkom.

St. Louis Post-Dispatch rapporterte at «bjeller over hele byen ringte for de døde».

Uansett hvordan du ser på det, gir den setningen meg gåsehud.

To uker med tornado-mareritt

Det som virkelig er tankevekkende: St. Louis-katastrofen var ikke engang den eneste store tornadoen den uken. Den var bare verst.

Fra 15. til 28. mai 1896 rev rundt 40 tornadoer gjennom Midtvesten og inn i den østlige delen av USA. Tolv delstater ble rammet. Minst tre av disse tornadoene ville ha fått F5-klassifisering – den mest voldsomme kategorien, med vindhastigheter opp mot 480 kilometer i timen.

Forskere kaller det som skjedde en «tornado-utbruddssekvens» – altså når et stormsystem etter et annet stadig spinner opp tornadoer i rask rekkefølge. På moderne språk: værsystemet satt i «enkel modus» for ødeleggelse.

Nesten 500 mennesker omkom totalt i løpet av de to ukene. Skader for millioner av dollar (en astronomisk sum i 1896-dollar). Dette var ikke bare en dårlig uke – det var et av de mest voldsomme tornado-utbruddene i USAs historie.

Så... hvordan dannes tornadoer egentlig?

Kort vitenskapeløsning, jeg lover den er interessant.

Tornadoer oppstår når kald, tørr luft fra Canada eller Arktis kolliderer med varm, fuktig luft fra Mexico-gulfen. Denne temperaturforskjellen får varm luft til å skyte oppover og kald luft til å synke, noe som skaper roterende strømninger. Når den roterende søylen blir sterk nok og når bakken – vips, tornado.

USA er basically tornado-hovedstaden i verden fordi geografien gjør at denne kollisjonen skjer konstant. Landet får over 1 000 tornadoer hvert eneste år. Flere enn noe annet land på jorden.

Området som kalles «Tornado Alley» på De store slettene – spesielt Oklahoma – ser mest aktivitet, men tornadoer kan dukke opp fra Canada til Florida til Maine.

Den urovekkende delen

Her blir historien relevant for oss i dag.

Siden 2000 har forskerne observert at antallet tornado-utbrudd – disse konsentrerte periodene med flere tornadoer fra samme stormsystem – har doblet seg. Det kommer fra NOAA.

Men her er greia: totale tornado-dager har faktisk gått ned. Vi ser færre dager med tornadoer totalt sett. Men når tornadoer * faktisk * skjer, har flere av dem en tendens til å samle seg i store utbrudd.

Og her kommer klimakrisen inn i bildet: når planeten blir varmere, vil trolig temperaturforskjellen mellom nordlige og sørlige luftmasser bli enda mer dramatisk i visse årstider. Forholdene som skapte marerittet i 1896 kan bli vanligere.

Det mest nylige sammenlignbare utbruddet var i 2019, da 374 tornadoer rev gjennom landet på bare 13 dager. Samme skala, samme intensitet.

Kan det skje igjen?

Ærlig talt? Det kommer det sannsynligvis til.

Ingrediensene som skapte den ødeleggende maien i 1896 har ikke forsvunnet. Hvis noe, kan vårt varmere klima gjøre dem vanligere. Vi har blitt bedre på å varsle folk – moderne radar og alertsystemer ville absolutt reddet liv som gikk tapt i 1896. Men den rå kraften i disse stormene kommer ikke til å forsvinne.

Det er en av de påminnelsene om at naturen egentlig ikke bryr seg om byene våre, infrastrukturen vår, følelsen av trygghet. Noen ganger bestemmer atmosfæren seg for å minne oss på hvem som eier huset.

Den store syklonen i 1896 var så dramatisk at to uker senere havnet den på forsiden av Harper's Weekly. En tyskspråklig avis den gangen kalte den «Der Große Tornado» – den store tornadoen.

Kanskje det mest skremmende er at hvis noe lignende skjedde i dag, ville vi hatt smarttelefoner til å dokumentere det. Sosiale medier ville eksplodert med opptak. Og likevel tror jeg terroren ville føltes helt likt som for de St. Louis-beboerne som hørte bjellene ringe for de døde.