Den glemte katastrofen

La meg stille deg et spørsmål: Kan du navnet på den dødeligste hendelsen i menneskehistorien?

De fleste ville nok svare Andre verdenskrig, eller kanskje Svartedauden. Det var absolutt katastrofale hendelser. Men her er et triviafact som kan overraske deg — en av de dødeligste katastrofene noensinne verken var en krig, verken en plage, og knapt noen husker den i dag.

I løpet av bare tre år, fra 1876 til 1878, døde omtrent 50 millioner mennesker. Det tilsvarer omtrent hele Norges befolkning fem ganger. Borte. På tre korte år.

Hva var årsaken? En super El Niño — og ærlig talt, etter å ha lært om dette, har jeg sovet dårlig.

Hva i all verden er El Niño?

La meg forklare, for dette er fascinerende stuff. Du hører nok om El Niño av og til på værmeldingen, men de fleste av oss skjønner ikke egentlig hva som skjer.

Tenk deg Stillehavet. Normalt blåser passatvindene fra øst mot vest, og dytter varmt vann mot Asia. Dette skaper en slags transportør der kaldt vann strømmer opp ved Sør-Amerika. Et stabilt, forutsigbart system.

Men hvert noen år skjer det noe. Vindene svekkes eller til og med snur. Det kalde vannet slutter å strømme opp, og alt det varme vannet skvulper tilbake mot Amerika. Det er El Niño. (La Niña er det motsatte — vindene blir ekstra sterke.)

For de fleste av oss i Nord-Amerika betyr El Niño bare rart vær. Mildere vintre her, flommer der. Upraktisk, ja. Men ikke apokalyptisk.

Bortsett fra når det er det.

Da alt gikk galt

1877 var annerledes. Historiske forskere og klimaforskere vet nå at dette ikke var en hvilken som helst El Niño — dette var et monster. Den sterkeste som noensinne var målt på den tiden.

I Minnesota opplevde folk den varmeste vinteren i historisk målt. Jeg snakker om en delstat som praktisk talt lever for kalde vintre. Twin Cities hadde en gjennomsnittstemperatur på minus 1,5 grader celsius den vinteren — behagelig etter deres standarder. (Morsomt nok sto den rekorden helt til 2023, som også hadde en super El Niño.)

Men den virkelige ødeleggelsen var andre steder.

India opplevde katastrofale tørker. Monsunen uteble. Elver som burde vært fulle, tørket inn. Avlinger visnet på markene. I Kina skylte flommer og hungersnød over provinsene. Brasil, deler av Afrika — ingen steder ble spart. Samfunn som allerede hadde slitt økonomisk, ble presset over kanten.

Dødsfallene kom ikke bare fra sult. Sykdom fulgte. Kolerautbrudd. Mennesker for svake til å jobbe, for fattige til å kjøpe mat som uansett ikke fantes. Det sosiale vevet kollapset rett og slett i mange regioner.

Forskere beskrev det senere som "muligens den verste miljøkatastrofen som noensinne har rammet menneskeheten." Tenk på det. Verre enn jordskjelv. Verre enn tsunamien i 2004. Verre enn de fleste kriger.

Det var ikke bare været

Her blir historien virkelig interessant — og ærlig talt, mer skremmende.

For ja, El Niñoen var usedvanlig sterk. Men nyere forskning tyder på at værhendelsen alene ikke ville forårsaket så enorm dødelighet. Det virkelige problemet var en perfekt storm (og jeg beklager ordleken) av forhold som stable seg oppå hverandre.

Før 1876 hadde tropene i Stillehavet vært usedvanlig kjølige i flere år. Indiahavet utviklet noe som kalles en indisk hav-dipol — tenk på det som en fetter til El Niño — i rekordstyrke. Atlanterhavet var varmere enn normalt. Alt dette kombinert forsterket El Niñoen til noe uhørt.

Men her er det menneskelige elementet som får meg til å grøsse: Forskere argumenterer for at kolonipolitikk og økonomiske systemer forvandlet en naturkatastrofe til en full katastrofe.

"Politiske og økonomiske faktorer, spesielt neglisjeringen eller ødeleggelsen av tradisjonelle systemer for vann- og kornlagring, var ansvarlige for å forvandle avlingssvikt til massedød av et uhørt omfang," heter det i en studie.

Med andre ord: menneskelige valg — ofte tatt av fjerne kolonimakter med null hensyn til lokale befolkninger — fjernet de sikkerhetsnettene som tidligere hadde hjulpet samfunn med å overleve dårlige år.

Burde vi være bekymret nå?

Så her er det store spørsmålet: Kan dette skje igjen?

Forskere har faktisk studert dette. Og her er det urovekkende: Statistisk sett var El Niñoen i 1877-78 ikke signifikant sterkere enn andre store El Niño-hendelser i nyere historie. Vi har sett sammenlignbare monstre i 1982-83, 1997-98 og 2015-16.

Hver av dem var ødeleggende på sin måte — tenk på 1997-98 som forårsaket skader for milliarder og tusenvis av dødsfall. Men ingen av dem kom i nærheten av dødstallene fra 1877-78.

Så hva er annerledes nå?

For det første: klimaendringer. Havene våre er varmere enn de har vært på over 100 000 år. Dette garanterer ikke en ny mega-sult, men det betyr at når El Niño treffer, kan effektene bli verre. Mer varme betyr mer energi i systemet. Flere ekstremverdier.

For det andre får vi høre at moderne landbruk har verktøy som 1800-tallet ikke kunne drømme om. Vi overvåker disse mønstrene nå. Land kan forberede seg. Nyhetsbyråene melder at ingen forventer massehungersnød denne gangen.

Men ærlig talt? Det gjør meg bare litt mindre bekymret.

For her er hva forskerne sier vi bør lære: Sultkatastrofen i 1877-78 viser oss "det verste som kan skje." Det er en oppskrift på katastrofe, og ikke bare en klimakatastrofe.

Når du kombinerer ekstremvær med dårlig infrastruktur, utilstrekkelige velferdssystemer og politiske systemer som etterlater sårbare befolkninger ubeskyttet — det er da du ender opp med 50 millioner døde på tre år.

Konklusjonen

Jeg vil ikke avslutte dette med ren undergangsmelding, men jeg vil heller ikke late som om dette bare er en fascinerende historisk kuriositet. Dette skjedde. Det kan skje igjen.

Den gode nyheten er at vi ikke er hjelpeløse. Forskere overvåker. Tidlige varslingssystemer eksisterer. Vi har landbruksteknologi som 1800-tallsbønder ikke kunne forestilt seg.

Men sultkatastrofen i 1877-78 minner oss også om at systemene våre betyr enormt mye. At klimakatastrofer ikke eksisterer i et vakuum. At hvordan vi forbereder oss — eller unnlater å forberede oss — avgjør om en dårlig El Niño er en plage eller en apokalypse.

Så kanskje neste gang du hører om El Niño på værmeldingen, tenker du på de 50 millioner menneskene. Og kanskje lurer du på: hvis den neste super-El Niñoen treffer, er vi klare?

Jeg håper det. Men jeg er ikke helt sikker.

Hva tenker du? Gjør vi nok for å forberede oss på klimasekstremer? Skriv gjerne en kommentar — jeg vil gjerne høre dine refleksjoner.