Kjøtt, sukker og diabetes: Hva er det egentlig som skjer?

Har du noen gang tenkt på hva som skjer i kroppen når du spiser en saftig biff? Vel, forskerne har funnet noe som kan få deg til å stusse ved neste grillfest.

Forskere har oppdaget et sukker i rødt kjøtt som muligens kan øke risikoen for type 2-diabetes. Dette er ikke vanlig sukker – altså ikke det du har i frokostblandingen. Dette sukkeret heter Neu5Gc, og det lages naturlig i dyr som kuer og sauer.

Men her kommer det merkelige: Mennesker kan faktisk ikke lage dette stoffet selv. Vi mistet den evnen for millioner av år siden, på grunn av en genetisk mutasjon.

Likevel, når vi spiser rødt kjøtt, smelter dette sukkeret inn i kroppen vår og legger seg i vevene.

Tallet som fikk forskerne til å lytte

En stor studie fulgte nesten 90 000 voksne i Frankrike over sju år. Resultatet var oppsiktsvekkende.

De som spiste mest kjøtt som inneholdt dette sukkeret, hadde 63 prosent høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes sammenlignet med dem som spiste minst. Det er et stort tall.

Forskerne regnet ut hvor mye Neu5Gc hver person sannsynligvis fikk i seg gjennom kostholdet, og sammenlignet gruppene.

Viktig å merke seg: Denne forskningen ble presentert på en konferanse, ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift ennå. Den regnes derfor som foreløpig. Men vitenskapen bak er fascinerende uansett.

Hvorfor skulle et sukker føre til diabetes?

Her blir det interessant fra et immunforsvar-perspektiv.

Siden kroppene våre ikke naturlig produserer Neu5Gc, ser immunforsvaret vårt på det som en uønsket gjest. Når vi spiser rødt kjøtt, gjenkjenner kroppen dette fremmede sukkeret og setter i gang et immunforsvar mot det. Vi produserer antistoffer – de samme forsvarerne som bekjemper infeksjoner.

Problemet? Denne immunresponsen stopper aldri. Den fortsetter igjen og igjen, hver gang vi spiser rødt kjøtt med dette sukkeret. Forskerne kaller dette kronisk betennelse. Det er samme type lavgradig immunforsvar-aktivitet som har vært koblet til hjertesykdom og til og med enkelte kreftformer.

Forskere mistenker nå at denne vedvarende betennelsen også kan bidra til type 2-diabetes. Tenk deg at immunforsvaret ditt stadig kriger mot en liten fiende inne i kroppen. Den konstante krigen kan forstyrre hvordan cellene dine håndterer insulin.

Bør vi alle bli vegetarianere?

Vent nå – la oss ikke overdrive (det var tilsiktet).

Forskerne selv påpekte at sammenhengen ble litt svakere når de justerte for kroppsvekt. Det tyder på at overvekt og andre faktorer fortsatt betyr mye. Neu5Gc er ikke den eneste grunnen til at rødt kjøtt har vært knyttet til helseproblemer.

Tenk på det slik: Hvis du liker en burgermåltid eller en biff av og til, betyr ikke dette at du er dømt. Studien så på mennesker som spiste mest av dette sukkeret over mange år. I ernæring handler alt om mønstre og mengder, ikke enkelte måltider.

Samtidig gir denne forskningen oss nok en grunn til å tenke gjennom hvor mye rødt kjøtt vi spiser. Forskerne merket seg at diabetesrisikoen generelt økte jo mer kjøttbasert Neu5Gc folk fikk i seg – ikke bare blant dem som spiste ekstremt mye.

Hva om mennesker kunne lage dette sukkeret?

Her er et morsomt tankeeksperiment: Siden de fleste dyr kan produsere Neu5Gc men vi ikke kan, kanskje kroppene våre aldri utviklet seg til å håndtere regelmessig eksponering for det. Våre fjerne forfedre spiste sannsynligvis langt mindre biff og lam enn moderne mennesker.

Det minner oss om at evolusjonen går sakte, og at de moderne kostholdene våre noen ganger kaster baller kroppene våre ikke helt er forberedt på.

Konklusjonen

Denne forskningen gir oss en ny brikke i puslespillet for å forstå hvorfor rødt kjøtt har vært knyttet til diabetes. Det virker som at utover mettede fettstoffer og andre kjente faktorer, finnes det også denne immunforsvar-utløseren gjemt i biff og lam.

Jeg kommer ikke til å si at du aldri skal spise biff igjen – jeg liker en god burger like mye som alle andre. Men hvis du ser etter grunner til å variere proteinkildene dine, er dette én ting til på lista. Kanskje prøv fisk én kveld, eller kylling, eller plantebaserte alternativer.

Kroppene våre er kompliserte, og ernæringsforskningen avdekker stadig nye lag. Jo mer vi forstår, desto bedre kan vi gjøre valg som faktisk passer inn i livene våre.

Kilde: ScienceDaily