Hvordan en nesledyr-fetter endret synet vårt på menneskets utvikling

Noe ganske oppsiktsvekkende har skjedd i biologien. Du og en sjøanemone deler faktisk en gammel byggeplan som få hadde sett for seg. Det handler ikke om slektskap på overflaten. Det handler om selve maskineriet som former kroppen.

Sjøanemoner – enkle, men ikke så enkle likevel

Sjøanemoner er naturens minimalistiske varianter. De driver rundt uten hjerne, uten nervesystem, og uten tydelig for- og bakside. De er radielt symmetriske. Alt vokser ut fra et midtpunkt, som en blomst eller et hjul. Prøv å peke ut hodet på en manet. Du støter på samme puslespill som forskerne.

Hos oss er det annerledes. Vi har klare akser: topp og bunn, venstre og rett. Vi har hjerner som fyller en hodeskalle. Biologene kaller oss bilateralt symmetriske. På slektstreet står vi langt fra sjøanemonene.

Så hvorfor skulle vi dele et viktig byggeverktøy med dem?

BMP: molekylært budskapssystem

I et tidlig foster skjer det noe avgjørende. Cellene må vite hvor de er og hva de skal bli. BMP-molekyler (bone morphogenetic proteins) fungerer som budskap som går ut gjennom embryoet. Høye nivåer gir hud på magen. Middels nivå gir nyrer. Lavere nivå gir nervesystemet.

En annen molekyl, Chordin, styrer trafikken. Den fordeler BMP slik at det blir soner med ulike konsentrasjoner. Dette er embryoets GPS-system.

Et overraskende funn

Forskere trodde lenge at dette systemet bare hørte hjemme hos bilaterale dyr. De så det som en nyere oppfinnelse,用 på bygging av mer complexere kroppsplaner. Men nå viser det seg at sjøanemoner også bruker det. Chordin fungerer som en shuttle for BMP i sjøanemonene,就像 i mennesker, fluer og frosker.

To helt ulike kroppsplaner. To vidt forskjellige utviklingslinjer. Og begge bruker samme molekylære verktøy.

Hva det betyr

Systemet er eldre enn vi trodde. Det må ha dukket opp før de bilaterale dyrene og sjøanemonene gikk hver til sin vei. Det var for 600–700 millioner år siden. BMP-shuttling er ikke en ny innovasjon. Det er en av de eldste måtene dyr bygges på.

Det er som å finne en gammel oppskrift som fortsatt brukes i alle kjøkken. Bare at denne oppskriften er selve byggingen av dyrekroppen.

Fortsatt et åpent spørsmål

Forskere vet ikke om den bilaterale kroppen utviklet seg én gang hos en felles stamfar eller flere ganger på nytt. Ledende forskeren David Mörsdorf sier at vi kanskje aldri kan helt utelukke flere uavhengige utviklinger. Tanken som er på tapet: hvis den felles stamfaren allerede var bilateral og hadde dette systemet, endrer det historien.

Hvorfor dette betyr noe

Forståelsen av hvordan dette eldgamle systemet funksjonert helps oss å se hvordan vi selv er laget. Hver ny innsikt i embryoets utvikling er som å lese en del av vår egen evolusjonære historie. Når en hjerneløs, enkel form som sjøanemone bruker samme instruksjonsmanual som oss, er det en ny vinkling på vår plass i naturen.

Det er ikke så mye som gjør oss spesielt. Men det gjør det som vi har, mer interessant.