Innsjøen som ikke gir fra seg hemmelighetene sine
Du vet når noe bare brenner i hodet på deg, og du må fortelle det til noen?
Tenk deg dette: Du går på tur i Himalaya, rundt 5.000 meter over havet. Du er omgitt av ville fjelltopper som strekker seg mot himmelen. Så kommer du til en innsjø med vann så klart at det blinker som en edelsten.
Vakker. Nesten himmelsk. Hellig – lokale hinduer anser den som et hellig sted knyttet til gudinnen Nanda Devi.
Og så ser du beinrestene.
Menneskebein. Overalt. Som stikker opp av mudderet, flyter i det grunne vannet, strødd langs bredden. Noen har fremdeles biter av mumifisert vev hengende på seg.
Ja. Dette er Roopkund-innsjøen, og den er like makaber som den høres ut.
Funnet som startet alt
I århundrer hadde det versert historier om skjeletter ved denne innsjøen. Lokalbefolkningen snakket om det, turgåere spekulerte, men ingen visste helt hva de skulle tro. Så, i 1942, var skogvokteren Hari Kishan Madhwal på patrulje i Nanda Devi nasjonalpark. Han klatret over en rygg og oppdaget noe som skulle bli et av de mest bisarre arkeologiske mysteriene på Jorda.
Bein. Hundrevis av dem. Bare der, på bunnen av denne vakre, avsidesliggende innsjøen.
Stedet fikk navnet «Skjelett-innsjøen», og plutselig ga de gamle ryktene mye mer mening.
Legenden (for selvfølgelig finnes det en legende)
Her blir det spennende. Lokal folklore har en klar forklaring på alle beinrestene, og ærlig talt? Den er ganske dramatisk.
Historien går ut på at en konge engang ledet et stort følge mot helligdommen til gudinnen Nanda Devi. Men i stedet for å behandle pilegrimsreisen med respekt, var festen høylytt, praktfull og preget av festligheter. Gudinnen var ikke imponert.
Hun straffet dem med en skremmende haglstorm – kuler av jern som kom styrtende ned fra himmelen og drepte hele gruppen. Likene ble liggende i kulden, frosset i tid på fjellet.
Det er en god historie. Kraftfull, moralistisk, og den passer perfekt inn i fortellingen «vis respekt til gudene eller betal prisen» som går igjen i så mange kulturer.
Men legendene er legendene. Forskerne ville ha fakta.
Vitenskapen tar grep
I 2019 bestemte et forskerteam fra Harvard og Max Planck-instituttet seg for å undersøke endelig. De analyserte genetisk materiale (DNA) fra 38 av de omtrent 800 individene som ble funnet ved innsjøen. I tillegg brukte de radiokarbondatering for å fastslå når disse menneskene faktisk døde.
Og her blir det merkelig.
Beinrestene tilhører to fullstendig ulike genetiske befolkningsgrupper som døde i to fullstendig ulike tidsperioder.
Den eldre gruppen dateres til mellom 675 og 769 e.Kr. Disse menneskene var sørasiatere, noe som i det minste gir litt mening gitt innsjøens beliggenhet og de lokale legendene om pilegrimer.
Men så er det den andre gruppen – mennesker som døde rundt tusen år senere. Og DNA-et deres? De er ikke sørasiatere i det hele tatt.
De kommer fra Kreta. Den greske øya Kreta. Tusener av kilometer unna.
Hvordan i all verden?
Kreta-koblingen (Hæ?)
La meg være sikker på at du henger med her. I denne ene innsjøen, høyt oppe i Himalaya, finnes to grupper av døde mennesker:
Sørasiatere fra rundt 700 e.Kr. – Disse passer i det minste litt inn i pilegrimslegendene.
Mennesker fra Kreta som døde rundt 1800 e.Kr. – Disse gir absolutt ingen som helst mening.
Hvordan ender folk fra en gresk øy opp med å dø ved en avsidesliggende innsjø i Himalaya? Det er lite sannsynlig at de var hinduistiske pilegrimer. Kreta var en del av Det osmanske riket på den tiden, så det er ingen åpenbar grunn til at grupper av kretasere skulle være på pilegrimsreise til India.
Men det blir enda rarere.
Forskerne analyserte karbon- og nitrogenisotoper fra beinrestene, som kan si noe om kostholdet til et menneske. Her er den overraskende delen: Disse kretaserne hadde et landbasert kosthold. De spiste kjøtt, melk og korn. Ingen fisk eller sjømat.
Det er rart for øyboere. Men her er min teori (og forskerne har en lignende): Kreta er ikke bare strender og havner. Øya har et beryktet kupert, fjellrikt innland der folk historisk levde som saue- og geitegjjetere, langt fra kysten. Så dette var ikke fiskere eller sjømenn – de var fjellfolk fra en øy.
Det forklarer fremdeles ikke hvorfor de skulle være i India!
Hva drepte dem egentlig?
Den eldre sørasiatiske gruppen viser tegn på ** stump vold mot skallen**. Legenden nevnte jernkuler som falt fra himmelen, og forskerne tror nå at dette kanskje ikke er så langt fra sannheten. De mener en massiv, voldsom haglstorm – med haglkorn store nok til å forårsake alvorlige hodeskader – sannsynligvis drepte denne gruppen.
Tenk deg å bli fanget i en slik storm, på den høyden, med ingen steder å gjemme seg. Det er ærlig talt skremmende å tenke på.
Men hva drepte kretasgruppen? Det vet vi ikke. Kanskje samme storm? Kanskje noe helt annet?
Sannheten er at dette mysteriet er langt fra løst.
Hvorfor denne historien fascinerer meg
Her er det som slår meg med Roopkund-innsjøen: Vi lever i en tid der vi kan sekvensere gammelt DNA, analysere isotoper og datere bein med utrolig presisjon. Vi har kartlagt menneskets genom. Vi kan spore slektskap med bemerkelsesverdig nøyaktighet.
Og likevel.
Vi har ingen anelse om hvorfor mennesker fra Kreta endte opp med å dø ved denne innsjøen i Himalaya. Det finnes ingen åpenbar historisk dokumentasjon som forklarer dette. Ingen dokumentert handelsrute, pilegrimsrute eller militærekspedisjon knytter disse to stedene sammen på en måte som gir mening.
Det er en påminnelse om at historien er full av historier vi ikke har funnet ennå. Det er huller i kunnskapen vår, mysterier som ennå ikke har avslørt seg selv. Et sted der ute fins det en forklaring på dette. En reise som ga mening for menneskene som dro, en grunn til at disse beinrestene endte opp her.
Vi har bare ikke funnet den ennå.
Og ærlig talt? Jeg liker det ganske godt. I en verden der det noen ganger føles som alt er utforsket og forklart, fins det et ekte mysterium som ligger på bunnen av en vakker, frossen innsjø.
Noen ganger tar jorda seg tid med hemmelighetene sine.
Hva tror du skjedde? Hvorfor ville folk fra Kreta ende opp ved et hellig hinduistisk sted i Himalaya? Skriv dine teorier i kommentarene – jeg vil gjerne høre!