Den skjulte grunnen til at dagen din aldri faktisk er 24 timer
Ok, her er noe som kanskje vil overraske deg litt.
Du våkner, sjekker telefonen din, og ser at du har nøyaktig 24 timer til i morgen. Virker ganske pålitelig, ikke sant? Vel, planeten vår, Jorden, har stille og rolig gjort sitt eget hele denne tiden, og sannheten er at en dag ikke alltid er nøyaktig 24 timer. Forskjellen er bitteliten — vi snakker millisekunder — men disse små forskjellene summerer seg opp til noe fascinerende.
En liten hemmelighet Jorden har holdt på med
I lang tid antok forskerne at planeten vår roterte i et ganske jevnt tempo. Det viser seg at det ikke helt er hele sannheten. Jordrotasjonen faktisk akselererer og deakselerer sakte, og årsaken finnes dypt, dypt inne i planeten vår.
Vi snakker om kjernen — spesielt samspillet mellom den flytende ytrekjernen og den faste indrekjernen i selve sentrum av Jorden. Å, og mantelen også. Kort sagt, alt under jorden er i denne delikate kosmiske tauingen som bestemmer hvor lang dagen din faktisk er.
Slik fungerer det: Jordens flytende kjerne roterer ikke i en konstant hastighet. Den kan gradvis akselerere over tiår, og deretter bremse opp i de påfølgende tiårene. Og her er den virkelig kule delen — mantelen, det massive berglaget på omtrent 3 000 kilometer tykt som inkluderer skorpen vi lever på, reagerer i motsatt retning.
Når kjernen akselererer, bremser mantelen litt. Når kjernen bremser, akselererer mantelen. De er perfekt balansert, som en slags planetarisk yin og yang.
Dette skjer fordi Jordens totale impulsmoment må forbli konstant. Tenk på det som å spinne på en kontorstol — hvis du beveger armene i én retning, roterer kroppen din i den andre for å holde alt i balanse.
Så hvordan fungerer dette egentlig?
Her blir ting virkelig interessant. Forskere har visst om denne kjerne-mantel-dansen i omtrent tre tiår, men de har ikke helt klart å finne ut mekanismen for hvordan de faktisk utveksler denne rotasjonsenergien.
Inntil nå, i alle fall.
En nylig studie av forskere ved University of Alberta har løst gåten. PhD-student Huifeng Zhang og professor Mathieu Dumberry oppdaget at den indre kjernen — den faste ballen i planetens sentrum — skaper det som kalles «gravitasjonell dreiemoment».
Tenk på det på denne måten: den indre kjernen er ikke perfekt rund. Den er litt skjev (i den mest tekniske, vitenskapelige forstand). Når denne indre kjernen endrer bevegelsen sin, drar den gravitasjonelt på ujevne deler av mantelen. Denne gravitasjonsinteraksjonen subtilt endrer hvor raskt mantelen roterer, som igjen endrer hvor lang dagen vår er.
Planetens innebygde bremse
Men vent — det er mer! En annen kraft er også i spill her. Ved grensen mellom kjernen og mantelen finnes dette som kalles «core mantle boundary torque» som skaper friksjon og elektromagnetisk motstand. Det er i bunn og grunn Jordens måte å bremse på all denne rotasjonsendringen.
Denne motstanden hjelper til å begrense hvor dramatisk dagslengden kan endres. Uten den, hvem vet hvor ustabil tidsmålingen vår kunne blitt!
Ifølge forskerne kommer de små millisekund-variantene vi observerer i dagslengden fra den subtile endringen i balansen mellom gravitasjonelt dreiemoment og denne bremsekraften. Det er en konstant forhandling som skjer millioner av miles under føttene våre.
Jorden er mer dynamisk enn vi trodde
Utover å løse denne tidsmålingsmysteriet, avslører forskningen noe ganske bemerkelsesverdig om planetens indre. Forskerne fant at den indre kjernen ser ut til å «deformere viskøst» over omtrent 10-årsperioder.
På vanlig norsk? Selv om den indre kjernen er fast, ser den ut til