Derfor trenger barna våre besteforeldrene sine

Har du hørt om denne nye forskningen?

Jeg falt over noe interessant da jeg leste gjennom en del materiale nylig. En barne/psykolog ved navn Dr. Kenneth Barish har påpekt at over 40 prosent av tenåringene i USA rapporterer om vedvarende følelser av tristhet eller håpløshet. Det er ikke bare et tall. Det er barn. Barnebarn. Kanskje dine.

Men det som virkelig fanget min oppmerksomhet, var dette: Dr. Barish mener besteforeldre kan være en del av løsningen. Og ærlig talt? Det gir god mening når du tenker over det.

Vi har fjernet oss fra hvordan vi egentlig skal oppdrage barn

Dr. Barish har jobbet med familier i 40 år. Han sier det slik: "Vi har ikke evolvert til å oppdra barn med så lite støtte fra utvidet familie og fellesskap som de fleste amerikanske foreldre har nå."

La det synke inn en stund. Gjennom det meste av menneskehetens historie vokste barn opp omgitt av besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. Et helt landsby, ikke bare to utslitte foreldre som prøver å klare alt alene.

Jeg dømmer ingen. Livet er komplisert, familier er spredt, og mange har ikke besteforeldre i nærheten. Men kanskje vi har mistet noe verdifullt på veien.

Det boblende stresset

Her er noe som virkelig traff meg. Dr. Barish snakker om hvordan vi har blitt det han kaller "et samfunn av jeg, ikke vi". Vi har lagt så stor vekt på individuell prestasjon – å komme inn på rett skole, få de beste karakterene, være den beste – at vi kanskje ved et uhell har klemt ut de virkelig viktige tingene.

Som vennlighet. Som å bry seg om andre. Som å rett og slett være et ordentlig menneske.

Forskningen støtter dette. Barn som føler enormt press om å prestere ender ofte opp med angst, depresjon og andre vansker. Individuell prestasjon kan være, som Dr. Barish sier, "en skjør kilde til motivasjon og innsats, med en høy pris i angst og stress."

Og her kommer besteforeldre inn i bildet.

Den virkelige verdien besteforeldre bringer

Dr. Barish snakker om noe han kaller "molekyler av emosjonell helse". Det høres litt vitenskapelig ut, men egentlig handler det om de små øyeblikkene – oppmuntring, oppmerksomhet, forståelse – som hjelper barn med å føle seg trygge.

Han sier: "Mer enn noe annet trenger barn noen i livet sitt som lytter, som hjelper dem å føle seg mindre alene, og som lærer dem at problemer kan løses, relasjoner kan repareres, og vonde følelser ikke varer for alltid."

Besteforeldre er ofte i den perfekte posisjonen til å gi dette. De har tid som travle foreldre ikke alltid har. De har levd lenge nok til å vite at de fleste problemer ikke er så katastrofale som de føles når du er tolv. Og ærlig talt? De setter ofte bare pris på barn på en måte som føles annerledes fra hverdagens grind.

En skånsom påminnelse om kritikk

La meg dele noe fra Dr. Barishs arbeid som jeg synes er veldig viktig.

Han sier at det vanligste problemet han ser i familier, ikke er for mye ros – det er for mye kritikk. Det er motsatt av hva mange tenker, ikke sant? Vi tror gjerne at barn trenger å høre når de har gjort noe galt, trenger å bli presset harder.

Men forskning viser at hyppig kritikk ofte skaper sinne og faktisk svekker barnas motivasjon. Det får dem ikke til å prøve hardere. Det får dem til å gi opp.

I stedet foreslår Dr. Barish å fokusere på innsats heller enn resultater. "Ros innsatsen, ikke intelligensen eller talentet. Ros læringen, ikke karakterene."

Dette gjelder besteforeldre også, forresten. De øyeblikkene der du sier "jeg kan se at du virkelig jobbet hardt med dette" eller "jeg liker hvordan du ikke ga opp" kan være utrolig kraftfulle.

Hva kan vi egentlig gjøre?

Så hvordan ser dette ut i praksis? Dr. Barish anbefaler noen ting:

• Bruk tid sammen som familie på å gjøre ting for andre – frivillig arbeid, hjelpe naboer, uansett hva som passer deres situasjon
• Ha regelmessige samtaler om vennlighet, empati og å forstå andre menneskers følelser
• Sørg for at barn vet at du virkelig hører dem – ikke bare ordene deres, men at du virkelig lytter

Han sier det enkelt: "Disse samtalene styrker barns følelse av mening og hensikt. De er like viktige som å sørge for at barna har gjort leksene sine og rettet opp feilene deres, kanskje viktigere."

En tanke på veien

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg tenker på mine egne besteforeldre, føler jeg noe varmt. De var ikke perfekte, men de elsket meg på en måte som føltes betingelsesløs. De hadde perspektiv. De fikk meg til å føle at jeg betydde noe, ikke fordi jeg presterte, men bare for den jeg var.

Kanskje er det dette Dr. Barish egentlig snakker om – den umistelige gaven besteforeldre kan gi. Ikke å fikse alt, ikke å løse hvert problem, men rett og slett å være der, lytte, og minne barna våre på at de ikke er alene i denne kompliserte verdenen.

Hvis du har besteforeldre i livet ditt, kanskje du kan rekke ut til dem i dag og takke dem. Og hvis du selv er besteforeldre? Vit at det du tilbyr betyr mer enn du kanskje tror.