De lureri som skjuler seg bak influensaen

Noe som får meg til å grøsse hver gang jeg tenker på det: noen av verdens farligste sykdommer starter helt uskyldig. Feber, vondt i kroppen, kanskje hodepine. Akkurat som en vanlig forkjølelse.

Ingen drama. Ingen varselsignaler.

Men så — dager eller uker senere — kan alt snu. Fort.

Det er akkurat dette som gjør Ebola og hantavirus så skumle. Og ærlig talt? Flere burde vite om dem.

Hantavirus: Den ukjente

La meg introdusere deg for hantavirus. Bor du i Canada? Da bør du vite dette: kun fire-fem tilfeller bekreftes hvert eneste år. Sjeldent, altså. Knapt verdt å bekymre seg for?

Ikke la deg lure.

De fleste hantavirus-infeksjoner i Canada skjer etter kontakt med gnagere — særlig i landbruksområder i Manitoba, Saskatchewan, Alberta og Britisk Columbia. Bønder, folk som jobber med kornlagring, alle som kan puste inn partikler fra gnager-avføring eller urin... de er mest utsatt.

Det skumleste? En stamme kalt Andes-viruset kan spre seg fra person til person. Det er uvanlig for hantavirus, men det gjør smittevern avgjørende.

Hva som skjer inni kroppen

Her blir det interessant. (Og med interessant mener jeg skremmende.)

Ulike hantavirus-stammer gir ulike problemer avhengig av geografisk beliggenhet:

• Nord- og Sør-Amerika — inkludert det Andes-viruset — fører vanligvis til hantavirus cardiopulmonalt syndrom. Altså: lungene og hjertet slutter å fungere.
• Europa og Asia — disse stamme påvirker heller nyrene.

Inkubasjonstiden? Som regel to til fire uker. Det er lenge å gå rundt uten å ane at du er smittet.

Symptomene starter med feber, hodepine, muskelsmerter og magesmerter. Du kan lett tro du har influensa. Det gjør mange.

Behandlingsvirkeligheten

Her kommer den ubehagelige sannheten: per dags dato finnes ingen godkjent antiviral medisin eller vaksine mot hantavirus. Ingen.

Hvis du havner på sykehus med dette, får du støttende behandling — leger håndterer symptomene dine og håper kroppen kjemper det bort mens de holder deg i live.

Ved mistanke om Andes-virus må sykehus isolere pasienter med strenge tiltak: luftbåren, dråpe- OG kontaktforebygging. Hele isolasjonspakken.

Ebola: Navnet som fremdeles skremmer

Du kjenner Ebola. Selve ordet er blitt et symbol på skremmende sykdom. Og ærlig? Ryktet er fortjent.

Ebola-utbrudd har rammet Sentral- og Vest-Afrika siden 1976. Nærmere 50 år med å hanskes med dette viruset. Forskere tror flaggermus er det naturlige reservoaret — de bærer viruset uten å bli syke, og av og til hopper det over til mennesker.

Slik sprer det seg

Ebola spres gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker: blod, oppkast, diaré, til og med sæd. Du kan også bli smittet ved å berøre forurensede gjenstander eller overflater.

Jeg vet dette høres ut som noe du bare får fra direkte kontakt med en syk person, men her er hva som gjør det så farlig på sykehus: en pasient som blør på legevakten, noen som kaster opp i et venterom, utilstrekkelig sterilisering av medisinsk utstyr. Viruset kan spre seg raskt under feil forhold.

Situasjonen akkurat nå

Det pågående utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo involverer noe som heter Bundibugyo ebolavirus. Denne spesifikke stamme har en dødelighet på 30 til 50 prosent. Det betyr at opptil halvparten av alle som blir syke, ikke overlever.

La det tallet synke inn.

Hvorfor blødning ikke alltid er første tegn

Noe som overrasker mange: til tross for Ebolas rykte for å forårsake blødning (hemorragiske symptomer), utvikler færre enn halvparten av pasientene faktisk slike symptomer.

De fleste får feber (38 grader eller høyere), utmattelse, muskelsmerter og mageproblemer. Lyder kjent? Det bør det. Dette er de samme symptomene som dusinvis av andre virale infeksjoner.

Inkubasjonstiden strekker seg fra to til 21 dager — et enormt vindu.

De gode nyhetene og de dårlige

Jeg skal gi deg litt håp her, men også en realitysjekk.

De gode nyhetene: Stor fremgang er gjort mot noen Ebola-stammer. Vaksiner for Zaire ebolavirus har vist seg svært effektive, og to antivirale behandlinger har redusert dødeligheten fra rundt 50 prosent ned til omtrent 35.

De dårlige nyhetene: For den Bundibugyo-stammen som for tiden sprer seg i Kongo, finnes det ingen godkjente vaksiner eller medisiner. Støttende behandling er fortsatt det eneste alternativet.

Hvorfor dette angår deg

Nå vet jeg hva noen av dere tenker: "Dette høres ut som et afrikansk problem" eller "Jeg bor ikke i nærheten av gnagerinfesterte gårder."

Her er min jobb som din vennlige nabo-vitenskapsformidler: disse sykdommene lærer oss noe viktig om nye smittestoffer.

Vi lever i en sammenkoblet verden. Et virus i Kongo kan nå Oslo på under 24 timer. En mus i Saskatchewan kan bære hantavirus til hvem som helst som forstyrrer redet.

Og ærlig talt? Det å forstå disse sykdommene spiller ingen rolle om du er helsepersonell eller bare en nysgjerrig person som vil vite mer. Den samme årvåkenheten som beskytter mot Ebola, beskytter mot covid, influensa, og hva som måtte dukke opp av smittestoffer i fremtiden.

Hva du kan gjøre

Hvis du har reist til områder med Ebola-utbrudd, eller hvis du har hatt kontakt med flaggermus, aper eller ville dyr fra rammede områder, og du får feber eller influensalignende symptomer — fortell legen din. Umiddelbart. Ikke bare møt opp på legevakten; ring på forhånd så de kan ta rette forholdsregler.

For hantavirus-forebygging er rådene enklere: hold gnagere unna hjemmet og arbeidsplassen. Tett hull og sprekker. Ikke la mat ligge framme. Hvis du må vaske områder der gnagere har holdt til, bruk beskyttelsesutstyr og unngå å skape støvskyer.

Det store bildet

Det som slår meg mest med disse to sykdommene, er ikke bare deres individuelle fare — det er hva de representerer.

Vi lever i en tid der nye sykdommer kan spre seg globalt på dager. Vi har sett det med SARS-CoV-2, og vi har blitt advart om pandemipotensial i tiår. Ebola og hantavirus minner oss om at naturens medisinskap inneholder noen kraftfulle — og farlige — stoffer.

De gode nyhetene? Vi blir bedre på dette. Evnen vår til å oppdage, inneholde og behandle disse sykdommene forbedres hvert år. Men det betyr ikke vi kan slappe av.

Hold deg nysgjerrig. Hold deg informert. Og kanskje, bare kanskje, sett pris på at "influensalignende symptomer" vanligvis bare er influensa — men ikke alltid.

Ta vare på dere selv der ute, venner.

Kilde: ScienceDaily — "Ebola and hantavirus can start like the flu but turn deadly fast