Plantene som overlever alt

Sett deg ned. Nei, faktisk — bli sittende en stund. For nå skal vi snakke om tidsrammer som får selv de lengste menneskeliv til å virke som et øyeblikk.

Her er saken: Jorden har omtrent 1,5 til 1,8 milliarder år igjen før det blir skikkelig trøbbel for de fleste levende vesener. Og ærlig talt? Det tallet sjokkerte meg da jeg først leste om det. Det føles som både en evighet og ingen tid samtidig, avhengig av hvordan du tenker på det.

La meg forklare hvorfor dette skjer.

Sola blir stadig sterkere

Den vennlige nabostjerna vår — Sola — blir sakte men sikkert lysere. Forskere anslår at den produserer omtrent en tredjedel mer energi i dag enn da solsystemet først ble dannet. Det er ganske vilt å tenke på. Og her er greia: denne lysstyrken kommer ikke til å stoppe. Den øker faktisk med omtrent 1 prosent hver 110 millioner år.

Jo lysere sola blir, jo mer varme absorberer Jorden. Planetens naturlige termostat (karbonsyklusen) prøver å kompensere ved å trekke karbondioksid ut av atmosfæren og lagre det i bergarter. Men her er problemet: planter trenger CO2 for å overleve. Det er bokstavelig talt maten deres gjennom fotosyntese.

Det store plante-apokalypse

Så hva skjer når det ikke er nok CO2 tilgjengelig? Jo, planter begynner å slite, og det er dårlige nyheter for så godt som alt annet — siden planter ligger nederst i næringskjeden (ordspillet er helt med vilje).

Men ikke alle planter er like kresne når det gjelder kostholdet sitt. Her blir det interessant:

• De fleste planter du sannsynligvis tenker på (trær, de fleste avlingene, greiene i hagen din) bruker det som kalles C3-fotosyntese og trenger relativt høye CO2-nivåer — rundt 150 deler per million.
• Så har vi de tøffe karene som mais, gress og de irriterende ugressene i hagen. Disse bruker C4-fotosyntese og klarer seg med bare 15 ppm.
• Og til slutt, de absolutt mest effektive: kaktuser og orkideer som bruker CAM-fotosyntese. Disse trenger bare rundt 1 ppm CO2. De er basically kamelene i planteverdenen.

De nye tallene er klare

En fersk studie publisert i JGR Atmospheres kjørte 29 ulike klimamodeller for å finne ut akkurat når plantelivet kan komme til å gi opp. De så på to ekstreme scenarier, og ærlig talt — begge er litt deprimerende:

I ett scenario der CO2-nivåene holder seg stort sett like (kalt «svak forvitring»), kan CAM-planter klamre seg fast helt til rundt 1,87 milliarder år fra nå.

I et annet scenario der CO2 faller for lavt for fort («sterk forvitring»), kan plantelivet være i trøbbel på så lite som 1,35 milliarder år.

Men her kommer den positive vrien: selv i verste fall, hvis CAM-fotosyntese er grensen for overlevelse, kan livet faktisk presse seg gjennom til rundt 1,84 milliarder år.

Og skaff deg dette — rundt samme tid som alt dette plantedramaet skjer, vil Jordens hav sannsynligvis fordampe ut i verdensrommet på grunn av den samme økende sollyset. Så det er liksom to katastrofer til prisen av én.

Men vent — panikk er ikke nødvendig (ennå)

Her er det jeg liker med studiens konklusjon: forskerne selv innrømmer at modellene deres er basert på dagens plantebiologi. De peker raskt på at liv på Jorden har eksistert i omtrent 4 milliarder år, og det har vist en utrolig evne til å tilpasse seg og utvikle seg.

«Liv på Jorden er motstandsdyktig, og begrensningene som termisk stress eller sulting påfører, gjenspeiler kanskje bare observasjonene våre av biosfæren i dag heller enn absolutte grenser for hvordan biosfæren kan utvikle seg.»

Oversatt? Evolusjon er en slu jævel. Over milliarder av år — hvem vet hva slags superplanter som kan utvikle seg for å tåle ekstreme forhold? Kanskje fremtidige kaktuser blir like store som redwood-trær. Kanskje helt nye livsformer vi ikke en gang kan forestille oss vil dukke opp.

Hva betyr alt dette for oss?

Ærlig? Vi er helt fine. Som i, ekstremt fine i kosmiske mål. Vi snalker om milliarder av år — mye lenger enn arten vår har eksistert. De virkelige umiddelbare truslene mot menneskeheten er ting som klimaendringer, atomkrig og asteroidenedslag (alle veldig 2024-problemer).

Men det er noe merkelig trøstende ved å vite at liv på Jorden har en endelig sluttdato. Det setter ting i perspektiv, du skjønner? Og ærlig talt — å vite at planter kanskje bare holder stand helt til slutten, gir meg en rar følelse av håp. Naturen, ser det ut til, gir seg ikke uten kamp.

Sola vil til slutt svulme opp til en Rød Kjempe om rundt 5 milliarder år og kanskje svelge Jorden hel. Men før det skjer? Liv vil fortsette å finne en vei. Det har det alltid gjort.

Så neste gang du ser en kaktus overleve i ørkenen eller ugress som presser seg gjennom betong, bare husk: Dette kan være Jordens siste overlevere om milliarder av år fra nå. Og ærlig talt? De har fortjent det.

Kilde: Popular Mechanics