Kreften som ble glemt
La meg fortelle deg om bukspyttkjertelkreft — og hvorfor den har vært et skikkelig hodebry for kreftforskere i årevis.
Du har sikkert hørt hvordan immunterapi har revolusjonert behandlingen av ting som føflekkreft og lungekreft? Disse medisinene vekker i bunn og grunn opp immunforsvaret ditt og lærer det å angripe svulster. Ganske utrolig, ikke sant? Vi har sett folk med en gang dødelige diagnoser komme tilbake.
Men her er greia: Noen kreftformer samarbeider rett og slett ikke med immunterapi. Bukspyttkjertelkreft er nok den verste av dem alle. Den er slu, aggressiv, og har den frustrerende tendensen til å skape det forskerne kaller et "kaldt" svulstmiljø — altså et slags beskyttelsesboble som hindrer immuncellene i å komme nær nok til å gjøre jobben sin.
Det er som å prøve å vinne et slag når soldatene dine er låst ute av festningen.
I tiår har bukspyttkjertelkreft vært blant de dødeligste kreftformene, med en femårs overlevelsesrate på rundt 10 prosent. Så da jeg hørte hva forskerne ved University of Chicago holder på med, må jeg innrømme at jeg ble ganske begeistret.
Små bakterier, store muligheter
Disse forskerne har tatt noe du sannsynligvis har i kjøleskapet akkurat nå — en probiotisk bakterie som heter Bifidobacterium longum — og gjort den om til en presis kreftbekjemper.
Tenk på det. Samme typen bakterier som finnes i yoghurt kan potensielt hjelpe til med å behandle en av de vanskeligste kreftformene vi har.
Slik fungerer metoden: Forskerne genmodifiserte bakteriene til å produsere en endret versjon av interleukin-2 (IL-2), som er et kraftig immunsignalstoff som aktiverer T-celler som angriper kreft. Problemet med å gi IL-2 som tradisjonell behandling er at det kan gi alvorlige bivirkninger og kanskje utilsiktet stimulere feil type immunceller — de som faktisk demper immunresponsen i stedet for å skru den opp.
Og det er akkurat der bakteriene kommer inn.
Ved å plassere denne endrede IL-2 (kalt SumIL-2) inne i Bifidobacterium, skapte forskerne det som i bunn og grunn fungerer som en mikroskopisk legemiddelfabrikk som bare aktiveres inne i svulster. Bakteriene reiser gjennom kroppen til de finner en svulst, deretter slår de seg ned og begynner å produsere behandlingen akkurat der den trengs.
Hvorfor svulster er det perfekte hjemmet
Her er det smarte med denne tilnærmingen: Bifidobacterium er det forskerne kaller en "obligat anaerob" — altså at den ikke kan overleve i nærvær av oksygen.
Og her er greia med mange solide svulster, inkludert bukspyttkjertelsvulster: innsiden av dem har ofte svært lite oksygen. Det er et merkelig, oksygenfattig miljø som de fleste av kroppens friske vev ikke har.
Så når disse genmodifiserte bakteriene injiseres i kroppen, blir de stort sett ignorert av friske vev (som har nok oksygen), men finner et trivelig hjem inne i svulster. De slår seg ned, begynner å formere seg, og starter produksjonen av den terapeutiske lasten sin.
«Det er et elegant system,» forklarte Mark Mimee, PhD, en av forskerne. «Bakteriene samler seg naturlig der vi vil at de skal være.»
Hva som skjedde i laboratoriet
Resultatene i dyremodeller var virkelig imponerende.
For det første samlet behandlingen seg fortrinnsvis inne i svulstene — akkurat slik forskerne hadde håpet. Den skrudde også opp immunforsvaret på en gunstig måte, og økte aktiviteten til CD8+ T-celler, som er immuncellene som er spesielt flinke til å drepe kreft.
Men her er det som virkelig fanget min oppmerksomhet: da bakterieterapien ble kombinert med cellegift, strålebehandling eller immunterapi, ble resultatene enda bedre. Vi snakker forbedret svulstkontroll og lengre overlevelse sammenlignet med enhver enkeltbehandling alene.
Ralph Weichselbaum, MD, en av studiens ledende forskere, sa det slik: «BifidoSumIL-2 fungerer ikke bare alene — det fungerer sammen med strålebehandling, cellegift og immunterapi.»
Det kombinasjonspotensialet er enormt. Kreftbehandling innebærer ofte flere tilnærminger som jobber sammen, og å finne noe som kan forsterke eksisterende behandlinger i stedet for å konkurrere med dem, er alltid spennende.
Veien videre
Nå vil jeg være forsiktig her fordi dette fremdeles er tidligfaseforskning. Behandlingen er så langt bare testet på dyremodeller, ikke på mennesker. Det er en lang vei å gå før dette kan bli et reelt alternativ for pasienter.
Og forskerne selv vil fortelle deg at å jobbe med Bifidobacterium ikke akkurat var en lek. Den er anaerob, vokser sakte, og genverktøyene for å endre den er mye mer begrensede sammenlignet med vanlige laboratorieceller som E. coli. Mimee beskrev det som «ikke det enkleste organismen å jobbe med.»
Men her er det som gir meg optimisme: Bifidobacterium har allerede en god sikkerhetsprofil. Det er tross alt en probiotisk bakterie — vi har konsumert den i årevis uten problemer. Det kan gjøre veien til mennesketesting litt smidigere enn den hadde vært for en helt ny terapeutisk behandling.
Hvorfor dette betyr noe
Jeg er genuint begeistret for denne forskningen fordi den representerer en smart løsning på et sta problem. Bukspyttkjertelkreft har blitt latt igjen av immunterapirevolusjonen, og pasientene trenger desperat nye alternativer.
Denne tilnærmingen kaster ikke bare medikamenter på problemet — den bruker biologi til å løse biologi. Den utnytter svulstens eget miljø til å levere behandling selektivt. Det er den typen elegant tenkning som iblant fører til gjennombruddsbehandlinger.
Vil det fungere på mennesker? Vi vet ennå ikke. Men vitenskapen gir mening, de tidlige resultatene er lovende, og forskerne ser ut til å nærme seg dette gjennomtenkt.
Noen ganger kommer de mest revolusjonerende behandlingene fra uventede steder — til og med fra de samme små bakteriene som holder tarmen din i balanse.