Hva i all verden er en hvit dverg?
Før vi dykker inn i det virkelig rare, la oss bli enige om det grunnleggende. En hvit dverg er rett og slett det som er igjen av en stjerne som vår sol etter at den dør. Tenk deg en stjerne som har brent i milliarder av år, så sakte falmet bort – og etterlatt seg en bit liten, utrolig kompakt klump av det som en gang var en stjerne. Liten, men kraftig. Disse sakene har enorm tetthet og et gravitasjonsgrep du ikke vil kimse av.
Men her kommer det interessante.
Oppdagelsen som fikk forskerne til å klø seg i hodet
Det finnes en hvit dverg som heter RXJ0528+2838, omtrent 730 lysår unna jorden. Den er en del av et dobbeltstjernesystem – altså har den en følgesvenn som kretser rundt den, som en kosmisk dansepartner.
Når dette systemet driver gjennom galaksen vår, graver det seg gjennom interstellargass og skaper det forskerne kaller en buechok. Tenk deg bølgen som bygger seg opp foran et skip som skjærer gjennom vann, eller den lille rynken som dannes når du stikker hånda ut av et vindu i en bil i fart. Det er en buet bue av materiale – skikkelig vakker når du ser bildene.
Her er problemet: dette skal ikke eksistere.
Hvorfor er dette så spesielt?
Her blir vitenskapen virkelig forvirrende. Når astronomer studerer dobbeltstjernesystemer med hvite dverger, forventer de vanligvis å se det som kalles en akkresjonsskive – altså en ring av gass og støv som blir revet løs fra følgestjernen og spiralerer innover mot den hvite dvergen, som vann som går ned i et sluk.
Denne skiva er det som vanligvis driver de dramatiske utstrømningene eller nebulosaene vi ser rundt slike systemer. Det er motoren bak fyrverkeriet, om du vil.
Men da forskerne rettet ESOs Very Large Telescope mot RXJ0528+2838, fant de... ingenting. Ingen skive. Null komma null. Bare den hvite dvergen, følgestjernen, og dette uforklarlige sjokk-bølgen som glødet foran dem.
«Vi fant noe som aldri er observert før, og viktigere: noe fullstendig uventet,» sa en av forskerne. Ærlig talt? Jeg hadde vært sjokkert jeg også.
Enter magnetfeltet (plottet tykner)
Så hvis det ikke er noen skive, hva skaper da denne kraftige utstrømningen som har pågått i minst 1000 år?
Forskerteamet tror de kanskje har funnet et hint: magnetfeltet.
RXJ0528+2838 har et sterkt magnetfelt, og i stedet for å la materiale fra følgestjernen samle seg i en pen, ryddig skive, ser det ut til at magnetfeltet kanaliserer materie rett ned på den hvite dvergens overflate. Istedenfor en hvirvlende kosmisk pizza, er det mer som partikler som skytes ned en magnetisk trakt rett inn i stjernen.
Kult, ikke sant? Men her er greia – selv denne forklaringen stemmer ikke helt.
Det nåværende magnetfeltet, ifølge beregningene deres, kan bare opprettholde buen i et par hundre år. Men strukturen har eksistert i minst 1000 år. Så det er fortsatt en manglende brikke.
En forsker beskrev det som en mulig «mysteriemotor» – en skjult energikilde vi ikke har fått tak i ennå. Og ærlig talt? Jeg elsker at vi bokstavelig talt navngir ting vi ikke forstår «mysteriemotorer». Vitenskap på sitt mest ærlige.
Hvorfor bør du bry deg?
Jeg vet dette høres ut som ekstremt nisjepreget astronominyheter som ikke vil påvirke tirsdagen din. Men her er hvorfor jeg synes dette er skikkelig spennende:
Vi blir stadig minnet på at universet er langt rarere enn vi forestiller oss. Vi har modeller, teorier og tiår med nøye observasjon – og så kommer noe som dette og sier « faktisk har vi ingen anelse om hva som skjer her, men det er definitivt virkelig.»
Det er ikke vitenskapens fiasko. Det er vitenskap som fungerer akkurat som det skal – observerer, stiller spørsmål, og er ærlig om hva vi ennå ikke forstår.
I tillegg, kom igjen. En død stjerne som skaper en umulig kosmisk rynke mens den flyter gjennom verdensrommet? Det er objektivt kult.
Hva skjer videre?
Teamet planlegger å studere flere dobbeltstjernesystemer for å se om dette er en sjelden fluke, eller om det finnes andre lignende tilfeller der ute. Og når ESOs ekstremt store teleskop kommer på nett, vil det kunne oppdage svakere systemer og kartlegge dem i større detalj.
Hvem vet? Kanskje vi finner dusinvis av disse mystiske motorene, eller kanskje RXJ0528+2838 forblir vakkert uforklarlig i mange år framover.
Uansett er jeg med på det.