Endelig! Her er min dom over iPhone Duo

Hvis du har fulgt med på teknologinyhetene i år, vet du at 2026 har vært litt... kjedelig. Vi har sett noen små oppdateringer her og der – litt bedre skjerm på laptopen, et par ekstra megapiksler på kameraet – men ingenting som faktisk gir deg lyst til å tømme sparekontoen.

Men nå har det skjedd noe.

Apple har endelig lansert iPhone Duo, deres aller første brettbare telefon. Vanligvis er jeg den første som sier: "Ikke kjøp den ennå! Den er sikkert full av bugs og merkelig programvare." Vi har alle blitt brent av første generasjon av alt mulig før. Men Apple har brutt sin egen regel. Denne telefonen er utrolig gjennomført.

En skjerm som føles magisk

La oss starte med maskinvaren, for det er her det virkelig skjer.

Når telefonen er lukket, er det en kompakt enhet på 5,4 tommer. Den føles kjent, nesten som de gamle "mini"-modellene vi alle elsket. Men når du bretter den ut, møtes du av en massiv 7,6-tommers skjerm.

Her er det virkelig geniale: Den indre skjermen har en matt "nano-texture"-finish. Apple bruker dette på sine dyreste studiomonitorer, og å få dette inn i en telefon er en total "game-changer". Det fjerner gjenskinn, skjuler fingeravtrykk, og – viktigst av alt – det gjør bretten i midten (den irriterende fordypningen man ser på de fleste brettbare telefoner) nesten usynlig. Jeg brukte ti minutter bare på å føle på overflaten. Det føles premium, ikke plastikkaktig.

Og en stor takk til Apple for kameraet. I stedet for det stygge "hullet" i skjermen som de fleste andre brettbare telefoner har, har de integrert FaceTime-kameraet så sømløst at du knapt merker at det er der.

Programvare som faktisk fungerer

En stor skjerm er verdiløs hvis programvaren føles strukket og klønete. Jeg var bekymret for om iOS 27 ville takle den merkelige formen, men Apple har gjort hjemleksen sin.

Multitasking er overraskende smidig. Jeg kunne ha en videosamtale på den ene halvdelen av skjermen, mens jeg skrollet gjennom notatene mine på den andre. Overgangen mellom den lille utvendige skjermen og den store innvendige er helt sømløs; du kan starte en oppgave på utsiden og bare "utvide" den når du åpner telefonen. Det føles naturlig, ikke tvungent.

Det tilfredsstillende "klikket"

Til slutt må vi snakke om hengselet. Det er et ingeniørmessig mesterverk. Dette er ikke bare et enkelt ledd; det er en kompleks mekanisme som gir varierende motstand. Du kan vippe den halvveis opp for å sjekke en melding, men den holder seg stødig. Når du bretter den helt ut, gir den fra seg et utrolig tilfredsstillende "klikk" som forteller deg at alt sitter som det skal.

Min dom: Er den perfekt? Langt fra. Ingenting er perfekt. Noen apper er fortsatt ikke optimalisert for den nye formen, så du vil av og til se en svart kant nederst på skjermen. Men sammenlignet med alt annet på markedet akkurat nå, spiller iPhone Duo i en helt egen liga. Dette er den første brettbare telefonen som ikke føles som et eksperiment, men som et ferdig produkt.

Hvis du har tålmodighet til å vente på de lange leveringstidene, er den absolutt verdt hypen.