Hjernen som radio, ikke generator

Okay, jeg må dele noe som har bodd i hodet mitt siden jeg første gang leste om det.

Se for deg dette: Et rom fullt av alvorlige forskere – de med flere grader og vegger fulle av attester – som sitter stille mens en forsker ved navn Robert Epstein forteller om en drøm han hadde. I drømmen klamrer han seg til toppen av en flyvende bil kjørt av sin unge mor, som stadig swooper ned mot bygninger på Harvards campus fordi ingen av dem finner ut hvor eksamen hans holdes. Og her kommer det sprø: Epstein var ikke redd. Han kjente en fantastisk spenning, om og om igjen.

Så stilte han rommet et enkelt spørsmål som ærlig talt holdt meg våken: "Hvor i all verden kom slikt innhold fra?"

Jeg mener, tenk på det. Vi har alle hatt merkelige drømmer. De fleste av oss trekker bare på skuldrene og går videre med kaffen. Men Epstein – en senior forskningspsykolog med solide referanser – trakk ikke på skuldrene. Han gikk full detektiv-modus og kom tilbake med noe som enten høres ut som banebrytende nevrovitenskap eller plottet i en sci-fi-roman, avhengig av hvor generøs du føler deg.

Hjernen som radio, ikke generator

Her er kjernen i det Epstein foreslår, og jeg synes dette er genuint fascinerende: hva om hjernen din faktisk ikke skaper tankene dine, drømmene dine, og glimtene av geni – men heller mottar dem?

Han kaller det Neural Transduksjonsteori, eller NTT. Før øynene dine blir glassaktige av fagtermmet, la meg bryte det ned.

En transducer er grunnleggende sett en omformer. Øynene dine gjør lys om til nervesignaler. Ørene dine konverterer lydbølger til noe hjernen din kan forstå. Huden din registrerer trykk og temperatur. Vi er transducere hele veien ned – biologiske mellomledd som oversetter den fysiske verden til elektrisk informasjon som hjernen vår kan prosessere.

Epsteins kontroversielle tillegg? Hjernen i seg selv kan gjøre det samme, bare at den ikke mottar signaler fra det fysiske miljøet vårt. Den er koblet til noe annet helt.

Han kaller dette "OS", som kan bety enten "Operating System" (den tekniske tolkningen) eller "Other Side" (den, la oss si, mer åndelige). Og her kommer han virkelig interessant: han tror dette OS-et kan være en annen dimensjon, et høyere frekvensnivå av virkeligheten, eller til og med et annet univers.

Jeg vet hva du tenker. Og ærlig? Jeg hadde samme reaksjonen. Men hør meg ut – Epstein er ikke en kar som kom inn fra gata og påstår å kanalisere romvesener. Han er grunnlegger og æresdirektør for American Institute for Behavioral Research and Technology. Dette er en seriøs person som kommer med en seriøst merkelig påstand i et rom fullt av andre seriøse mennesker.

Den gang mennesker plutselig ble... smartere

Her blir NTT virkelig provoserende. Epstein inviterte publikum til å reise tilbake i tid omtrent 50.000 år. (Jeg vet, jeg vet, heng på.)

Anatomisk moderne mennesker hadde gått rundt en stund da. Men i hundretusener av år var det noe som manglet. Ingen hulemalerier. Ingen komplekst språk. Ingen abstrakt tenkning som vi forbinder med å være menneske. Bare... tidlige mennesker, som levde livene sine.

Så, rundt 50.000 år siden, endret alt seg nesten over natten. Kunst dukket opp. Språk eksploderte. Abstrakt tankegang kom til syne. Vi ble, vel, oss.

Epsteins teori antyder at ett menneskebarn ble født med en hjerne som ikke bare laget en forbindelse til denne "andre siden" – men laget en optimal forbindelse. Som å finne den perfekte signalstyrken på en radio. Og plutselig fikk menneskeheten en oppgradering.

Hvis denne egenskapen ble videreført og ga overlevelsesfordeler (og ærlig talt, det å være det smarteste vesenet på savannen har noen åpenbare fordeler), kunne det ha spredt seg raskt gjennom befolkningen.

Løsningen på Darwins mysterium

Dette er delen som genuint fascinerte meg. Du kjenner til det spørsmålet Darwin stilte: "Hvorfor har ikke aper skaffet seg menneskets intellektuelle evner?"

Darwin innrømmet at han egentlig ikke hadde et godt svar. Aper og mennesker deler en felles stamfar. Evolusjonen burde ha jobbet med begge. Så hvorfor endte vi opp med å skrive symfonier mens fetterne våre fremdeles holder på å finne ut hvordan de bruker pinner for å fiske termitter?

Epsteins forslag gir et svar: kanskje evolusjonen ikke bare valgte ut større hjerner. Kanskje den valgte ut hjerner som kunne koble seg til noe utenfor biologisk evolusjon helt.

"Det eneste jeg legger til her," sa Epstein, "er at hjernen selv er en transducer som lager en annen type forbindelse."

Det er en liten ting han legger til. Bare hele naturen til bevissthet og menneskelig intelligens. Ingen stor greie.

Hva sier skeptikerne?

Her er greia – og jeg setter pris på at artikkelen inkluderer dette – Epsteins teori har noen åpenbare svakheter som kritikere påpeker. Det er ingen matematisk modell som støtter den. Ingen konkret bevis. Han vet til og med ikke hvor i hjernen denne transduksjonen kan skje (selv om han har kastet ut muligheter som claustrum, det tynne ark med nerveceller dypt i hjernen, eller pinealkjertelen som Descartes berømt kalte "sjelens sete").

Men her er hva jeg synes er overbevisende: konferansedeltakerne lo ham ikke ut av rommet. De diskuterte hvordan man faktisk teste teorien. Det er vitenskap som gjør det vitenskapen bør gjøre – tar ville ideer på alvor nok til å pirke skikkelig på dem.

Hvorfor denne historien ble værende hos meg

Se, jeg vet ikke om Epstein har rett. Det ærlige svaret er nok "sannsynligvis ikke" på den måten han fremstiller det. Men jeg elsker at noen i det vitenskapelige miljøet er villig til å stille de virkelig store spørsmålene uten umiddelbart å avfeie det rare.

Hvert eneste store gjennombrudd i vitenskapen var sannsynligvis latterlig i starten. "Hva om usynlige bakterier får oss til å bli syke?" "Hva om jorden spinner rundt sola?" Disse idéene må ha virket fullstendig sprø til de ikke lenger gjorde det.

Uansett om NTT viser seg å være genialt, helt feil, eller et sted i mellom, tror jeg det er verdi i å spørre: Hva om bevissthet ikke bare er det som skjer når nerveceller sender signaler? Hva om det er noe annet – noe vi ennå ikke er utstyrt til å måle eller forstå – som vi stille er koblet til hvert eneste øyeblikk av livene våre?

Kanskje den drømmen om den flyvende bilen ikke bare var tilfeldig hjerneaktivitet. Kanskje det var en hvisking fra den andre siden.

Eller kanskje det bare var en drøm. Men ærlig talt? Hvor er moroa i bare å stille spørsmål vi allerede kjenner svarene på?

Hva tenker du? Skriv en kommentar under – jeg vil gjerne høre om denne teorien blåser deg bort eller får deg til å rulle med øynene. (Begge reaksjoner er gyldige, ærlig talt.)