Jeg klarer ikke å skille pingviner fra hverandre. Vitenskapen hadde samme problemet.

La meg være ærlig: Jeg er ikke god på å kjenne igjen pingviner. For meg ser de fleste ut som søte, svarthvite geleklumper som vralter rundt på is. Men her er greia — forskerne holdt på med akkurat det samme helt til nylig. Vi tok fire fullstendig forskjellige pingvinarter og kalte dem alle «gentoopingviner.» Oops.

Et internasjonalt forskerteam har nettopp publisert resultater som snur opp ned på hvordan vi forstår disse fuglene. Ved hjelp av genetiske analyser og fullstendig genomsekvensering av 64 pingviner fra 10 ulike kolonier, har de bekreftet at det vi trodde var én utbredt gentooart, egentlig er fire separate arter. Og én av dem — som lever på de avsidesliggende Kerguelenøyene, omtrent 3000 kilometer fra alt — har aldri blitt formelt anerkjent før. Dette er den første nye pingvinarten på over hundre år.

Det som gjør denne oppdagelsen så utrolig, er at pingvinene ser nesten helt like ut. Vi snakker om små forskjeller i kroppsstørrelse og lyder, men ingenting som ville fått deg til å si «hei, det der er et helt annet dyr!» Forskere har et ord for dette: kryptiske arter. Det er som å finne ut at naboen din, som ser helt ut som deg, egentlig er fra en annen planet. Samme ansikt, fullstendig forskjellig DNA.

Den nyankjente sørøstlige gentoopingvinen (nå offisielt kalt Pygoscelis kerguelensis) blir med tre andre nye arter, inkludert den sørlige gentoopingvinen som lever i selve Antarktis. Men her blir historien litt bekymringsfull.

Klimaendringene former omverdenen deres på måter som kan sette noen av disse artene i alvorlig fare. De sub-antarktiske øyene der de fleste lever, er spesielt sårbare. En forsker, Juliana Vianna fra Chile, understreket hvor viktig det er at bevaringsgrupper i ulike land skjønner at dette er separate arter som trenger spesifikke beskyttelsesplaner. Vi beskytter ikke lenger én type gentoopingvin — vi prøver kanskje å redde tre forskjellige arter med ulike behov og sårbarheter.

På den lyse siden kan den sørlige gentoopingvinen i Antarktis faktisk klare seg relativt bra, og kan til og med utvide territoriet sitt når forholdene endrer seg. Men andre pingvinarter i Antarktis? Ikke like heldige.

Det jeg elsker med denne historien, er at den viser hvor mye vi fortsatt ikke vet om planeten vår. Vi kan sende roboter til Mars, men vi holder nettopp på å finne ut hvor mange pingvinarter som faktisk finnes på jorda. Forskerne brukte nesten et tiår på dette arbeidet, og samarbeidet med pingvineksperter fra hele verden for å bygge genetiske data fra nesten hele det geografiske utbredelsesområdet til disse fuglene.

Konklusjonen? Den naturlige verden er enda mer mangfoldig og kompleks enn vi trodde. Noen ganger er de mest overraskende oppdagelsene ikke å finne noe helt nytt — de handler om å innse at ting vi trodde vi forstod, har gjemt sin sanne identitet hele tiden.

Og neste gang jeg ser en pingvin, kommer jeg definitivt ikke til å anta at jeg vet hvilken art det er.