Da alt gikk galt på 35 000 fot

Du flyr i ro og mak. Plutselig hører du et kraftig smell. Det er 19. juli 1989, og United Flight 232 har nettopp mistet motoren i halen over Iowa. Kaptein Al Haynes og 295 andre om bord får verden snudd på hodet på et øyeblikk.

Haynes blir sittende stille. Han prøver å skjønne hva som har skjedd. Flyet rister og drar hardt til høyre. Instrumentene spenner seg. Men en motorfeil skal ikke være nok til å ta ned et moderne fly.

Det virkelige problemet

Shrapnel fra eksplosjonen traff de skjulte rørene under gulvet. De hydrauliske systemene som styrer alt fra ror til flaps ble revet i stykker. Trykket forsvant. Haynes tok tak i stikka – ingenting skjedde. Han dro hardt. Flyet reagerte ikke.

Poweren var der. Motorene gikk. Radioen virket. Men uten hydraulikk var styringen borte.

Styring med gasshåndtakene

Haynes kom på en løsning som virker helt gal. Han prøvde å styre ved hjelp av motorenes gass. Mer gass på venstre motor gir mer skyvekraft på venstre side. Det får flyet til å svinge. Grovt, men mulig.

Når flyet nesten ruller over, skyver han venstre gass helt ned og høyre helt opp. Sakte, men sikkert, kommer vingen tilbake. Problemet er at motorene tar tid å svare. Flyet dupper opp og ned hele tiden.

Blindflyging med uklare kontroller

De gjør små justeringer. Venter. Ser hva som happens. Justerer igjen. Det er som å lande med votter på hendene og solbriller på. Men det fungerer. De klarer å styre mot Sioux City.

En flyinstruktør som er passasjer, Dennis Fitch, kommer frem i cockpit og hjelper til. De senker hjulene manuelt. Ved firetiden er de på vei inn til rullebane 22. Farten er for høy. Vinkelen er for bratt.

Krasjet som reddet mange

Ved landing treffer høyre vinge først. Hjuldelen smuldrer opp. Flyet brekker. Brann bryter ut. Flyet snur på ryggen.

Av 296 om bord klarer 185 seg. Ikke fordi de landet mykt. Men fordi de holdt flyet i luften lenge nok til å styre det mot flyplassen.

Hva NASA fant ut

Forskere har senere testet om man kan styre et fly bare med gass. De fant at det går – men det er vanskelig, uforutsigbart og krever enorm dyktighet.

Fly 232 handler ikke om å lande trygt. Det handler om mennesker som nektet å gi opp da alt gikk galt. De reddet langt flere enn noen kunne håpe på. Derfor husker vi denne flyvningen den dag i dag.