Noe var på himmelen

Tenk deg dette: Du sitter i cockpiten på et jagerfly, titusenvis av meter over det krigsherjede Europa. Mørket er komplett. Så ser du dem.

Lysende kuler som følger flyet ditt. De skifter farge. De forsvinner. Ingen forklaring.

Dette skjedde faktisk. Under den andre verdenskrig.

Hvordan fikk de navnet?

Det morsomme er at begrepet «foo fighter» ikke kom fra noe militært notat eller vitenskapelig rapport. Det kom fra en tegneserie.

Piloter snakket om disse mystiske lysene, og noen husket Bill Holmans figur Smokey Stover – en brannmann som insisterte på å kalle seg «foo fighter» i stedet for firefighter. Det var en spøk. Men fenomenet var alt annet enn komisk.

Det var heller ikke snakk om enkle glimt. Hele besetninger rapporterte det samme. Dette var trent personell som visste forskjellen på vær og virkelighet.

Hva var det?

Her kommer problemet. Ingen konvensjonell forklaring fungerer.

• Fakkler? De kan ikke svinge eller dykke.
• Eksosflammer? De ville ikke være synlige.
• Værballonger? De driver bare oppover.
• Kuleblink? De endrer ikke retning.
• St. Elmos ild? Den dannes rundt gjenstander, ikke fritt i luften.

Ingenting passer.

Det som gjorde det verre: disse lysene var distraherende. Tenk deg å prøve å konsentrere deg om en luftkamp mens mystiske lys svever rundt cockpit.

Noen tenkte selvfølgelig på romvesener. Jeg skjønner hvorfor. Disse objektene fulgte fly, gjorde akrobatiske manøvrer, dukket opp og forsvant. Ingenting kjent vitenskapen hadde sett maken.

Arven

Interessant nok: foo fighterne kom før den moderne UFO-hysteriet.

Da Kenneth Arnold så merkelige objekter ved Mount Rainier i 1947, skapte media begrepet «flygende tallerkener». Samme sommer kom Roswell. Men foo fighterne? De skjedde mens bomber fremdeles falt.

Disse var ikke bløffer eller mass hysteria. Dette var reelle opplevelser fra troverdige vitner.

Og vi vet fortsatt ikke hva det var.

Kanskje det er det som gjør denne historien så fascinerende. Vi liker å tro at vi har svar på alt. Men her er et ekte mysterium fra forrige århundre. Noe var der oppe. Det fulgt fly, holdt øye med dem, og forsvant.

Personlig synes jeg det er både urovekkende og på en merkelig måte betryggende. Verden er et rart sted. Og de mest spennende historiene er ofte de vi ennå ikke har funnet ut av.