Hovedinnholdet i bloggen med markdown-formatering

Den lettbrusen kan gjøre mer enn du tror

Greit, jeg må dele noe som virkelig overrasket meg, og jeg har lest om helseforskning i årevis.

Du vet hvordan vi alle har fått høre at kunstige søtningsmidler i utgangspunktet er ufarlige? De passerer gjennom kroppen uten å bli fordøyd, de gir ikke blodsukkerstigning, og de er bare... der. Smak uten konsekvenser.

Vel, forskere ved University of Cambridge har nettopp lagt frem funn som gjør at jeg har lyst til å revurdere vanen min med en Diet Coke om ettermiddagen.

Studien som testet nesten alt

Her er hva forskningsteamet gjorde: De tok 39 ulike søtningsmidler – både kunstige og naturlig utvunnet – og testet hvert enkelt mot 25 arter av tarmbakterier. Dette var ikke en dyrestudie eller en enkel observasjonsundersøkelse. Dette var direkte laboratorieeksperimenter på faktiske tarmmikrober.

Resultatene? Omtrent tre av fire søtningsmidler endret veksten til minst én bakterieart. Noen bremset bakterieveksten. Noen stoppet den helt.

Nå vet jeg hva du tenker: «Bakterier? Er ikke noen av dem de «onde» uansett?»

Greia er at mange av de berørte bakteriene faktisk er de nyttige bakteriene. De som holder fordøyelsessystemet vårt i gang, hjelper til med å regulere blodsukkeret og støtter immunforsvaret vårt. Vi snakker ikke om patogener her. Dette er de vennlige nabo-mikrobene som gjør en viktig jobb.

Men vent, det blir enda mer interessant

Det var her det virkelig fanget oppmerksomheten min. Forskerne stoppet ikke bare ved å teste søtningsmidler alene. De testet også kombinasjoner – søtningsmidler blandet med andre stoffer du kan møte på i hverdagen.

Og ærlig talt, det var denne delen som gjorde at jeg lå våken om natten og tenkte.

Én spesifikk kombinasjon – et søtningsmiddel kalt isosteviol sammen med antidepressivaet duloksetin – undertrykte to viktige tarmbakterier kraftig. Den typen som hjelper med å opprettholde fordøyelseshelsen og regulere blodsukkeret. Denne kombinasjonen forstyrret også den generelle balansen i det simulerte tarmmikrobiomet.

Nå, før du får panikk og kaster alt i kjøkkenskapet, la oss være tydelige: Dette var laboratorieforskning. Vi snakker ikke om kliniske studier på mennesker ennå. Men her er det som gjør det bemerkelsesverdig – forskerne designet denne studien spesifikt for å se på reelle scenarioer, for la oss være ærlige: Når konsumerer du egentlig et søtningsmiddel helt alene?

Du får i deg det i morgenkaffen sammen med alt det andre som er i den kaffen. Du spiser det i en proteinbar med et dusin andre ingredienser. Du tar kanskje medisiner som kan interagere med disse søtningsmidlene.

Hvorfor dette betyr mer enn du tror

Jeg har selv vært skyld i dette – å behandle «søtningsmidler» som én enkelt kategori. Sukkererstatning er vel sukkererstatning, ikke sant? De er alle i utgangspunktet det samme «ingenting».

Men denne forskningen tyder på det motsatte. Ulike søtningsmidler hadde ulike effekter på ulike bakterier. Splenda er ikke det samme som Stevia, som ikke er det samme som aspartam når det kommer til hva de faktisk gjør i tarmen din.

Professor Kiran Patil fra MRC Toxicology Unit formulerte det bra: Det meste av det vi trodde vi visste, kommer fra dyrestudier eller befolkningsundersøkelser. De er nyttige, men de kan ikke fortelle oss mekanismen – nøyaktig hvordan søtningsmidlene samhandler med kroppen vår.

Denne studien gir oss et glimt av denne mekanismen. Og den er komplisert.

Bør du være bekymret?

Ærlig talt? Jeg er ikke klar for å be deg få panikk. Forskerne selv understreker at dette er foreløpig arbeid, og laboratoriefunn oversettes ikke automatisk til helseeffekter i den virkelige verden.

Men jeg tror det endrer samtalen noe.

Vi har operert under antakelsen om at siden søtningsmidler har null kalorier og ikke øker blodsukkeret, så er de i utgangspunktet nøytrale i kroppen. Denne forskningen tyder på at vi kanskje forenkler ting litt for mye.

Tarmmikrobiomet vårt er utrolig viktig – det påvirker alt fra fordøyelse til immunfunksjon, og muligens til og med mental helse. Hvis søtningsmidler i stillhet påvirker disse mikroskopiske beboerne, er det verdt å forstå bedre.

Dette tar jeg med meg

Tre ting:

For det første må jeg slutte å tenke på søtningsmidler som en ensartet kategori. De er mangfoldige stoffer med potensielt mangfoldige effekter.

For det andre er interaksjonsvinkelen fascinerende og lite utforsket. Vi spiser ikke søtningsmidler isolert, så hvorfor studerer vi dem på den måten?

For det tredje, og dette er det kjedelige, men viktige: Vi trenger mer forskning. Menneskelig forskning. Langtidsforskning. Den typen som faktisk sporer hva som skjer inne i ekte fordøyelsessystemer.

I mellomtiden skal jeg være litt mer bevisst på søtningsmiddelforbruket mitt. Ikke fordi jeg er overbevist om at de er farlige, men fordi jeg ikke lenger føler meg trygg på å si at de er helt ufarlige.

Hva tenker du? Endrer dette hvordan du ser på sukkererstatninger? Jeg vil gjerne høre tankene dine i kommentarfeltet.

Kilde: ScienceDaily