Det ukjente enzymet som ingen fulgte med på
Hjernen har en vakt som slipper inn det den egentlig burde holde ute. Det er slik forskere ved Indiana University School of Medicine nå beskriver enzymet IDOL.
I årevis har forskere jaktet på amyloidplakk – de klebrige klumpene som tetter igjen hjerneceller. Nye medisiner mot plakkene er allerede godkjent, og de bremser nedgangen hos pasienter. Likevel ser forskerne at det ikke holder å rydde opp etterpå. De må stoppe opphopningen før den starter.
IDOL kan være nøkkelen.
Overraskelsen som snudde opp ned på alt
Forskerne trodde først at hjernens immunceller var hovedaktørene. Disse cellene rydder søppel og lager IDOL. Derfor slettet de IDOL-genet i immunceller hos mus med alzheimer-modeller.
Resultatet ble nesten ingenting.
Men da de fjernet genet fra selve nervecellene, skjedde noe helt annet. Plakkene gikk ned. Det var som om de hadde jaget feil skyldig hele tiden.
Ikke bare mindre plakk
Når IDOL forsvant fra nervecellene, sank også nivået av APOE – spesielt den farlige APOE4-varianten som øker risikoen for alzheimer. Samtidig økte nervecellene produksjonen av reseptorer som styrer både APOE og plakk. Disse reseptorene hjelper cellene å snakke sammen og holde metabolismen i gang.
Det er som å stenge en fabrikk som lager både forurensning og utstyr til å rydde den opp.
Hvorfor dette betyr noe
De fleste får diagnosen først når plakkene allerede har bygget seg opp. Da er skaden ofte kommet langt.
Men hvis man både kan redusere plakk og gjøre hjernen mer motstandsdyktig mot det som allerede er der, åpner det en ny mulighet. Tidligere studier har vist at noen veier i hjernen kan holde kognitiv funksjon oppe selv med mye plakk.
Hva skjer nå?
Forskerne leter nå etter måter å lage medisiner som treffer IDOL. De tester sikkerhet og effekt i modeller, og de vil vite om blokkering av IDOL også kan beskytte forbindelsene mellom cellene og redusere tau-forandringer.
Kort sagt
Dette er ikke et gjennombrudd som gir kur i morgen. Men det viser at alzheimer ikke er én enkelt fiende. Det er et system der flere mål kan gi bedre resultater enn ett alene.
Og å finne et enzym som forskere har oversett i årevis – det gir nytt håp for dem som kjemper mot sykdommen.