Se for deg for deg: Du dykker dypt under vann utenfor kysten av Costa Rica, rundt 360 til 530 meter under overflaten. Det er mørkt. Kaldt. Du er omgitt av felt med pigghalster, disse små stjerneformede slektningene som ser ut som om de er laget av spunnet glass. Så, stigende opp fra den steinete havbunnen som noe fra en drøm, ser du det – en strålende gyllen, forgrenet struktur som ser nøyaktig ut som et lite, lysende tre.
Det var nettopp det som skjedde for forskere som utforsket undervannsfjell nær Isla del Coco. Og ærlig talt? Jeg tror de tok den rette beslutningen da de bestemte seg for å kalle det opp etter noe fra Ringenes Herre.
Møt det gylne tre-korallene
Korallen, som nå offisielt heter Laurinque elenya, er en type oktokoral (koraller med åtte tentakler, hvis du er nysgjerrig). Noen kolonier vokser over en meter høye, noe som er ganske imponerende når man tenker på at de befinner seg i det mørke, kalde dypet i Stillehavet med knapt noe lys som når dem.
Men det var dette som virkelig gjorde forskerne begeistret: Da de prøvde å finne ut hvor denne korallen passer i korallenes slektstre, ble ting merkelig.
De sekvenserte tre gener som forskere vanligvis bruker for å identifisere og klassifisere koraller. Du ville forvente at disse genene pekte mot samme familie, ikke sant? Vel, det gjorde de ikke. Hvert gen antydet en helt forskjellig, urelatert familie. Det er som om du tok en DNA-test og fikk tre forskjellige svar om slektstreet ditt – der hvert svar forteller deg at besteforeldrene dine kom fra helt forskjellige deler av verden.
Forskerne måtte ta i bruk de tunge skytsene: fylogenomikk, som sammenligner hundrevis av gener samtidig. Til slutt landet dataene på et svar. Denne korallen var så unik at den trengte ikke bare en ny slekt (Laurinque), men en helt ny familie – Laurinqueidae.
Det er faktisk en ganske stor greie, forresten. Å opprette en ny familie skjer ikke ofte. Det betyr at denne korallen er like forskjellig fra andre kjente koraller som, la oss si, katter er fra hunder. I korallverdenen er det enormt.
Hvorfor "gyllent tre" og "stjerner"?
Nå til min favorittdel: navngivingen. Forskerne kunne ha valgt noe kjedelig som "Ny gul korallart #47". Men nei – de gikk helt "fantasy-nerd", og jeg elsker dem virkelig for det.
Laurinque kommer fra "Laurinquë", som betyr "gyllent tre" på quenya, det alviske språket J.R.R. Tolkien skapte for Midgard. Artsnavnet elenya betyr "stellar" eller "av stjernene" – en referanse til de tette feltene med pigghalster som omgir korallkoloniene.
Så i bunn og grunn oversettes det offisielle vitenskapelige navnet til noe som "stjernenes gylne tre". Og gitt hvordan korallen bokstavelig talt ser ut som om den gløder i det stjernebelagte undervannslandskapet, er navnet ærlig talt perfekt.
Dr. Odalisca Breedy, som ledet forskningen, sa at hun ble "imponert over skjønnheten i landskapet" da hun først så det i 2019. Hun trodde det kanskje bare var et uvanlig medlem av en kjent familie, men etter nærmere undersøkelser innså hun at det var noe helt annet – noe hun ikke kunne matche med noen kjent takson.
Jeg elsker at selv erfarne korallforskere kan bli genuint overrasket over hva de finner i det dype havet.
Det dype havet er fortsatt fullt av mysterier
Her er noe som virkelig setter denne oppdagelsen i perspektiv: Vi vet mer om overflaten på Mars enn vi gjør om vår egen havbunn. Det dype havet dekker omtrent to tredjedeler av jorden, og vi finner fortsatt skapninger og økosystemer som tar pusten fra oss.
Denne korallen ble funnet i korallhager – sårbare marine økosystemer med komplekse strukturer som gir hjem til alle slags andre sjødyr. De er biologiske knutepunkter i miljøer vi sjelden ser. Og spesielt undersjøiske fjell utenfor Costa Rica ser ut til å være skattekamre av uoppdagede arter.
Ekspedisjonene som fant denne korallen ble støttet av Schmidt Ocean Institute, ved bruk av deres fjernstyrte kjøretøy SuBastian. Disse forskningsskipene – Falkor og Falkor (too) – gjør det lite glamorøse, men avgjørende arbeidet med å utforske steder mennesker knapt kan besøke.
Hva dette betyr for vitenskapen (og hvorfor du bør bry deg)
Utover det kule navnet og fantasy-referansene, forteller denne oppdagelsen oss noe viktig: Det dype havet er fortsatt vilt og uutforsket. Hver ekspedisjon ser ut til å bringe frem noe som skriver om vår forståelse av livet i havet.
Disse korallhagene betyr også noe. De er ikke bare vakre – de er økosystemer. De tilbyr habitater, de støtter næringskjeder, og de spiller roller for havhelsen som vi bare begynner å forstå. Når vi beskytter steder som disse undersjøiske fjellene, beskytter vi hele samfunn av skapninger vi ikke engang har gitt navn ennå.
Så neste gang noen forteller deg at vi har oppdaget alt som er verdt å oppdage på planeten vår, pek på Laurinque elenya – det gylne treet fra stjernene, som ligger stille i det mørke vannet utenfor Costa Rica og venter på at noen endelig skal legge merke til det.
Noen ganger er de mest magiske tingene rett her på jorden, bare skjult der vi sjelden ser.