Når forskere endrer mening

Noen ganger må vitenskapen bare si: «Vi tok feil.» Det skjedde nylig i paleontologien. Og det er egentlig ganske fint.

Små tråder i gammel stein

I 2017 fant forskere noen tynne, fossile tråder i Brasil. De kom fra bergarter som er rundt 500 millioner år gamle. Tanken var at dette kunne være spor etter bittesmå dyr som levde mellom sandkornene på havbunnen – såkalte meiofauna.

Hvis det stemte, ville det vært et stort gjennombrudd. Aldri før hadde noen funnet slike dyr så langt tilbake i tid.

Nye øyne på gamle funn

Men Bruno Becker-Kerber og kollegene hans ble ikke overbevist. De så nærmere på fossilene med helt nye verktøy. Partikkelakseleratorer og avansert røntgentomografi gjorde det mulig å se detaljer som var usynlige før.

Det de oppdaget, passet ikke med ideen om dyr.

Det som ikke stemte

De gamle trådene hadde cellevegger og faste strukturer. Det hører til mikrober, ikke til dyr som graver seg fram. Dessuten manglet det tegn til oppgravd sand eller partikler som burde ligge igjen etter en gravende organisme.

I stedet så fossilene ut som rester av bakterier og alger.

Pyritt og jernoksid fortalte resten

Mineralene rundt fossilene var dannet av sulfatreduserende bakterier. Det skjer når organisk materiale brytes ned. Størrelsen på trådene stemte også bedre med mikroorganismer enn med dyr. Og formene varierte – som om flere arter av mikrober hadde ligget der sammen.

Vitenskap i praksis

Ingen gjorde noe galt i 2017. De brukte det de hadde. Nå, med bedre utstyr, kunne forskerne rette opp. Det er ikke nederlag. Det er vitenskap.

Hva lå egentlig der?

Fossilene kommer trolig fra rødalger, grønnalger, store svoveloksiderende bakterier og cyanobakterier. Ikke like sensasjonelt som de første antakelsene, men fortsatt et sjeldent vindu inn i et urgammelt mikrosamfunn.

Jakten på de eldste meiofaunaene fortsetter. En gang vil noen kanskje finne ekte spor. Inntil da minner denne saken oss om én ting: å endre mening når bevisene krever det, er ikke svakhet. Det er hele poenget.