Derfor blir noen syke oftere enn andre – forskerne har kanskje funnet svaret

Har du lagt merke til at noen alltid ser ut til å komme gjennom influensasesongen uten en eneste nys, mens andre alltid blir smittet?

Eller at to personer som får samme vaksine, kan få helt ulik beskyttelse?

Forskere har nå kommet et stort skritt nærmere å forstå hvorfor – og funnene deres er ganske fantastiske.

Hva slags forskning er dette?

Forskere ved Arizona State University, i samarbeid med kolleger fra flere medisinske institusjoner, har oppdaget at kroppen vår kanskje allerede viser tegn på hvordan vi vil reagere på en vaksine – før vi i det hele tatt får den.

Tenk deg at du har en liten forhåndsvisning av immunforsvaret ditt.

Forskerne samlet blodprøver fra over 4000 personer. Deretter analyserte de antistoffer mot 185 ulike antigener – alt fra vanlige virus og bakterier til markører knyttet til autoimmune sykdommer.

Det virkelig spennende kom da de brukte kunstig intelligens til å lete etter mønstre i blodprøvene. De sammenlignet hvordan folks immunforsvar så ut før og etter covid-19-vaksinasjon.

Vaktpost-antistoffer

Det kunstig intelligente systemet avslørte noe fascinerende: bestemte antistoffer som allerede fantes i blodet før vaksinasjon, viste seg å være sterke indikatorer på hvor godt personen ville respondere på selve stikket.

Disse antistoffene angrep ikke viruset i vaksinen. I stedet var de rettet mot vanlige mikrober som Staphylococcus aureus, RSV og humant respirovirus 3.

Forskerne begynte å kalle dem «vaktpost»-antistoffer – små budbringere som ser ut til å vise om immunforsvaret er klart til aksjon.

«Visse biomarkører kan, analysert med kunstig intelligens, forutsi hvem som sannsynligvis vil respondere godt på en vaksine – før de i det hele tatt får den,» forklarte Joshua LaBaer, som ledet studien.

Kroppen din bærer altså rundt på en slags rapport om sine egne evner. Vi har bare akkurat lært å lese den.

Det overraskende funnet

Her kommer det virkelig interessante: de vanlige helsekategoriene vi bruker, forutsa ikke vaksinerespons særlig godt.

Personer med suppressert immunforsvar – for eksempel på grunn av HIV, visse kreftformer eller organtransplantasjoner – hadde generelt svakere vaksinerespons. Det var forventet.

Men her kommer twist: noen med suppressert immunforsvar utviklet likevel sterke responser. Samtidig hadde omtrent fem til seks prosent av helt friske personer svake responser.

Det betyr at verken å være «frisk» eller å ha en spesifikk tilstand automatisk forteller hvordan du vil reagere. Det er noe mer nyansert som skjer på individuelt nivå.

Hvorfor er dette viktig?

I dag måler legene vaksineresponsen etter at du har fått stikket – de venter og ser om kroppen produserer antistoffer.

Denne forskningen åpner for at vi kanskje kan forutsi responsen før vaksinasjon. Det kan føre til:

• Bedre tilpassede vaksinasjonsstrategier
• Forståelse av hvem som trenger ekstra doser
• Mer personlig tilnærming til immunisering

Forskerne peker også på at metoden bruker blodprøver og ikke genetiske tester. Det gjør den enklere å sette ut i vanlig klinisk praksis. Ingen behov for kostbar gensekvensering – bare en blodprøve som undersøker antistoffmønstre.

Kunstig intelligens som verktøy

Det som virkelig gjorde dette mulig, var kunstig intelligensen. Det menneskelige immunforsvaret er utrolig komplekst, og forskerne jobbet med millioner av datapunkt på tvers av tusenvis av deltakere. Å finne subtile mønstre i alt det ville vært nesten umulig for mennesker alene.

De dype læringsmodellene lærte seg i praksis å lese immunforsvarets «språk» ved å undersøke mønstre på tvers av hele antistoffpanelet – ikke bare enkelmarkører.

Et flott eksempel på hvordan AI kan styrke menneskelig forståelse i stedet for å erstatte menneskelig skjønn.

Hva betyr dette for deg og meg?

La meg være ærlig: dette kommer neppe til legen din neste måned. Dette er tidlig forskning, og det gjenstår mye arbeid før funnene kan brukes i daglig medisinsk praksis.

Men personlig synes jeg dette er utrolig håpefullt. Vi lever i en tid der teknologi hjelper oss å forstå kroppene våre på måter som for noen tiår siden ville føltes som science fiction.

Ideen om at immunforsvaret hele tiden har vist oss sine egne evner – vi trengte bare smartere verktøy for å se det – føles som noe verdt å la seg begeistre over.

Kroppen din har stille ført dagbok over immunopplevelsene dine hele livet. Nå begynner vi å lære hvordan vi leser den.

Og det er ganske fantastisk, egentlig.