En ny virussykdom har gjemt seg rett foran øynene våre
Jeg skal være ærlig: tanken på nye virus oppdaget i flått er ikke akkurat det jeg drømmer om en rolig kveld. Men denne historien fra infeksjonsmedisinen er fascinerende – og litt urovekkende.
Forskere i Kina har funnet noe som har vært der hele tiden uten at noen visst om det. Et splitter nytt flåttbåret virus som har gjort folk syke uten at noen skjønte hvorfor. Viruset har fått navnet asian longhorned tick nairovirus, eller ALTNV.
Hvorfor lette de i det hele tatt?
Dette er der det blir interessant. Forskerne satt ikke bare og testet flått tilfeldig. De prøvde å løse et medisinsk mysterium.
Det finnes nemlig en annen flåttbåren sykdom – SFTS (severe fever with thrombocytopenia syndrome) – forårsaket av Dabie bandavirus. En stygg sykdom med dødsrate mellom 10 og 30 prosent.
Men her er problemet: rundt 30 prosent av pasientene med klare SFTS-symptomer testet negativt for viruset. Så hva i all verden gjorde dem syke?
Forskerteamet ved State Key Laboratory of Pathogen and Biosecurity i Beijing bestemte seg for å undersøke. De samlet prøver fra folk som var bitt av flått og behandlet på sykehus i områder der flåttbårne sykdommer er vanlige. Ved hjelp av avanserte genetiske sekvenseringsteknikker fant de svaret.
Et helt nytt virus. Som hadde gått under radaren hele tiden.
Hva gjør dette viruset med deg?
Godt spørsmål. Symptomene høres uhyggelig kjent ut – feber, utmattelse, mageproblemer. Ganske likt en stygg forkjølelse, bare uten luftveissymptomer (som regel).
Vanligste plage? Tretthet. Hele 84 prosent av pasientene som var smittet med ALTNV alene rapporterte at de var fullstendig utslitt. Mage-tarmproblemer kom på andreplass, med rundt 80 prosent. Noen utviklet lavt antall blodplater, andre viste tegn på leverbetennelse.
God nyhet? Alle ble friske. Ingen dødsfall ble rapportert blant dem som hadde ALTNV alene.
Men her kommer det skumlere: når ALTNV slår seg sammen med sin slektning SFTS, blir kombinasjonen langt farligere.
Problemet med dobbeltinfeksjon
Forskerne identifiserte 38 pasienter som var smittet med begge virusene. Disse hadde det tøffere.
Luftveissymptomer var vanligere (61 prosent mot 38 prosent hos SFTS-pasienter uten ALTNV). Nyreproblemer økte også. Og kanskje mest alarmerende: 7 av de 38 pasientene med dobbeltinfeksjon døde. Det gir en dødsrate på 18,4 prosent i den gruppen.
En tankevekkende påminnelse om at å ha flere infeksjoner samtidig kan gjøre en håndterbar sykdom til noe langt mer alvorlig. Immunsystemet ditt kjemper allerede én kamp, og så må det håndtere to inntrengere samtidig.
Flåttsituasjonen
Nå til delen som kanskje får deg til å sjekke deg selv for flått etter å ha lest dette: ALTNV ble funnet i flått i 15 ulike provinser i Kina. Forskerne testet nesten 50 000 flått, og rundt 1,3 prosent bar på viruset.
Hovedmistanken? Asiatisk langhornflått (Haemaphysalis longicornis). Denne lille blodsugeren hadde høyest infeksjonsrate på 1,8 prosent, og forskerne bekreftet i laboratorieforsøk at den faktisk kan overføre viruset til pattedyr.
Det som er spesielt verdt å merke seg, er at samme flåttart også bærer SFTS. Så i enkelte områder kan du potensielt forholde deg til to farlige virus fra samme skapning.
Hvorfor bør vanlige folk bry seg?
Jeg prøver ikke å gjøre deg til en paranoid enstøing som aldri går ut. Men her er poenget: flåttbårne sykdommer er vanligere og mer varierte enn vi noen ganger tror.
Denne oppdagelsen tyder på at i regioner der SFTS finnes, kan det lure en annen sykdom som er blitt feildiagnostisert eller rett og slett oversett. Bedre diagnostiske verktøy blir avgjørende fremover – leger må kunne skille disse infeksjonene fra hverandre for å behandle dem riktig.
Og ærlig talt? Dette får meg til å tenke på alle andre patogener som kanskje gjemmer seg i naturen, klare til å bli oppdaget. Forskere gjør viktig (om enn litt urovekkende) arbeid med å finne disse tingene før de overrasker oss.
Konklusjonen
Et nylig identifisert virus forårsaker influensalignende sykdom i deler av Asia, overført av flått som også bærer andre farlige sykdommer. Forskerne oppdaget det fordi de lurte på hvorfor enkelte pasienter ikke passet inn i mønsteret – en god påminnelse om at i medisinen kan det du ikke vet, skade deg.
Så neste gang du er ute på tur eller oppholder deg i gressrike områder der flått liker å holde til, sjekk deg for flått når du kommer hjem. Det er en liten vane som tar ingen tid, men som kanskje sparer deg fra noe ubehagelig.
Noen ganger handler vitenskapen om de store, dramatiske oppdagelsene. Og noen ganger handler det om å løse puslespill som har gjemt seg i detaljene hele tiden.
Kilde: Science Daily