Greit, jeg må fortelle deg om noe som helt blåste meg av pinnen denne uken.
Jeg har alltid trodd at hele «kjærlighet er uforutsigbar»-greia bare var romantisk håndsving. Du vet, stoffet i poesi og dårlige romantiske komedier. Men åpenbart har noen svært seriøse matematikere jobbet med dette spørsmålet, og svaret deres er... vel, det er komplisert på den beste mulige måten.
Det startet med kaniner (ja, virkelig)
Så her blir det interessant. Noen forskere i Frankrike, ledet av professor Laurent Pujo-Menjouet ved Universitetet i Lyon, har bygget matematiske modeller for relasjoner. Og jeg mener faktiske ligninger, med variabler og alt.
Men her er tvisten: grunnlaget for disse modellene kom fra studier av kaninpopulasjoner. Ja, du leste riktig. Økonomer og biologer har i århundrer brukt matematikk til å forutsi hvordan dyrepopulasjoner vokser og krymper, og til slutt tenkte noen kloke hoder: «Hei, hvorfor ikke bruke samme logikk på hvordan folk føler for hverandre?»
Tenk på det fra et matematisk perspektiv: begge situasjonene involverer noe som endrer seg over tid basert på ulike påkjenninger. For kaniner er det matforsyning og rovdyr. For par er det tiltrekning, konflikt og alle de rotete livsstressene som treffer deg når du minst venter det.
Det magiske tallet (på en måte)
Nå blir det virkelig vilt. Forskerne fant ut at relasjoner kanskje har noe som ligner en «kritisk terskel» – et minimumsnivå av tilknytning eller engasjement som trengs for at partnerskapet skal forbli stabilt.
Dette konseptet kommer faktisk fra økologien. Det kalles Alle-effekten, og det beskriver hva som skjer når en dyrepopulasjon faller under et visst antall. Under den terskelen blir overlevelsen dramatisk vanskeligere. Men over den, har ting en tendens til å stabilisere seg og til og med vokse.
Anvendt på kjærlighet? Ideen er at hvert par har en lignende usynlig linje. Så lenge du holder deg over den – det vil si at tilknytningen din er sterk nok til å tåle stormer – vil du sannsynligvis klare deg. Men hvis du driver under den terskelen og blir der? Matematikken forutsier en sakte nedtoning mot separasjon.
Og ærlig talt? Det føles ganske bekreftende, ikke sant? Alle de parterapeutene og selvhelp-bøkene som sier at du må «gjøre innsatsen» og «vedlikeholde tilknytningen» – viser det seg at de tilfeldigvis snakket matematikkens språk.
Hvorfor det ikke handler om å forutsi din sjelvenn
Før du begynner å bekymre deg for at vitenskapen prøver å gjøre romantikk til en algoritme, la meg presisere noe viktig. Disse modellene er ikke designet for å fortelle deg hvem du vil forelske deg i, eller om første date vil gå bra.
I stedet prøver de å svare på et annet, kanskje mer nyttig spørsmål: Hvorfor forblir noen par steinstødig gjennom livets kaos, mens andre sakte driver fra hverandre?
Ifølge Pujo-Menjouet er den viktigste innsikten at det ikke er om par krangler som betyr noe. Alle krangler. Livet skjer. Babyer, jobber, boliglån, svigerfamilie – ulvene står alltid utenfor døren.
Det som betyr noe, er motstandsdyktighet. Kan du riste av deg de tøffe tidene og vende tilbake til likevekt? Har du nok «relasjonsstyrke» til å reise deg etter den forferdelige krangelen om hvem som skulle ta oppvasken?
Kjærlighetens tre små griser
Jeg elsker hvordan Pujo-Menjouet rammer inn dette. Han snakker om hvordan livet alltid vil sende sine ulver – stress, sykdom, arbeidsdrama, økonomisk press. Spørsmålet er ikke om ulvene kommer bankende.
Spørsmålet er om du bygde et hus av strå, av tre eller av murstein.
Matematikken, åpenbart, kan