Kan det være at universet slett ikke akselererer?

La meg fortelle deg om noe som virkelig fikk meg til å stoppe opp.

Vi har jo alle lært at universet ikke bare utvider seg – det øker farten. Det har vært grunnleggende kosmologi i årevis. Men nå kommer noen forskere og sier rett ut: Kanskje vi tar feil.

Slik trodde vi det var

Type Ia supernovaer har vært kosmiske målestokker for astronomer. Disse stellareksplosjonene har alltid omtrent samme lysstyrke. Sammenligner du hvor sterkt de ser ut med hvor sterke de burde være, kan du regne ut avstanden. Mål rødforskyvningen i lyset, og du får vite hvor fort de beveger seg vekk fra oss.

Konklusjonen? Universet akselererer. Og denne akselerasjonen tilskrives mørk energi – noe mystisk som utgjør rundt 68 prosent av universet, men som ingen noensinne har observert direkte. Vi har bare sluttet at det må finnes.

Men hva om vi har sett feil?

Teoretisk fysiker Subir Sarkar og hans team har gransket denne antagelsen i år. Nå har de publisert ny forskning som fortjener oppmerksomhet.

Problemet de avdekket? Alder på stjernene som produserte supernovaene.

Type Ia supernovaer kommer fra hvite dverger i doble stjernesystemer – døende stjerner som suger materiale fra en nabo. Sarkars team la til en korreksjon for hvor gamle disse opprinnsstjernene var da de eksploderte.

Og her kommer poenget: Supernovaer fra unge stjerner er systematisk svakere enn de fra eldre stjerner.

Dette er viktig. Fjernere supernovaer har yngre opphav (fordi vi ser lenger tilbake i tid, da universet var yngre). Så disse fjerne, unge supernovaene virker svakere. Svakere = ser ut til å være lenger borte. Lenger borte = ser ut til å bevege seg fortere.

Med andre ord: Den tilsynelatende akselerasjonen kan rett og slett være en illusjon.

Det som forsterker tvilen

Men Sarkar og team fant noe enda mer tankevekkende. Retningen denne skjeve akselerasjonen pekte, samsvarte nesten mistenkelig godt med retningen vi selv beveger oss i rommet.

Du vet hvordan den kosmiske mikrobølgebakgrunnen – ettergløden fra Big Bang – har et "varmt punkt" som tyder på at vi beveger oss i forhold til resten av universet? Akkurat den retningen peker den falske akselerasjonen mot.

Effekten ble også svakere jo lenger ut man så. Hvis mørk energi var en ekte kosmologisk konstant, burde den se lik ut i alle retninger og på alle avstander. Men et signal med en foretrukket retning som avtar med avstand? Det minner mer om at vi sitter inni en bevegende boble av rom.

Hva betyr dette?

Hvis Sarkar har rett, utvider universet seg fortsatt – men det bremser, ikke akselererer. Det vi trodde var mørk energi, trenger kanskje ikke eksistere i det hele tatt.

Og ærlig talt? Dette er hvordan vitenskap skal fungere. Vi skal stille spørsmål, dobbeltsjekke og lete etter det vi kan ha oversett. Det er ikke en svakhet ved modellen – det er en styrke.

Betyr det at mørk energi er fake? Nei, ikke ennå. Men det betyr at vi bør holde假设ene våre litt løsere. Universet er enormt, merkelig og sannsynligvis langt mer komplisert enn vi forestiller oss.

Og det er kanskje nettopp derfor det er så fascinerende.