Derfor bør du bry deg om denne oppdagelsen

Jeg innrømmer det gjerne — kjemi var ikke favorittfaget mitt på skolen. Men denne nyheten? Den har virkelig fått meg til å spole tilbake og ta en ny titt.

Forskere ved Oregon State University har utviklet et nytt materiale som rett og slett sniker seg forbi alle vanlige krav. I stedet for å bruke dyrt strøm eller fossilt brensel, bruker denne lille skatten bare lys — ja, sol — til å dele vann og hente ut hydrogen.

Men hva betyr egentlig det?

La meg forklare det på vanlig norsk.

Du vet vel at vann består av hydrogen og oksygen? Normalt holder de sammen (H2O, for evig og alltid). Men hva om du kunne skille dem bare ved hjelp av sollys? Det er i bunn og grunn det dette nye materialet gjør.

Forskerne bygde noe som kalles en metall-organisk rammeverk — rett og slett et bitte lite, porøst krystall med en struktur de kan tilpasse som molekylær LEGO. De kalte det BVR-19, og det er ganske spesielt.

Her kommer det morsomme: De fleste lignende materialer er avhengige av dyre metallatomer for å gjøre jobben. Men BVR-19 tar en annen tilnærming. Den bruker svovelholdige byggesteiner til å absorbere lysenergi og flytte elektroner rundt, slik at hydrogenet kan løsrives fra vannet.

«Vi oppdaget hvorfor noen versjoner av MOF-en fungerer mye bedre enn andre,» sa Kyriakos Stylianou, som ledet forskningen. «Disse funnene gir nye designregler for å lage mer effektive materialer til solbrenselproduksjon.»

Hvorfor skal du bry deg?

Her blir det virkelig interessant for folk flest.

Akkurat nå produseres det meste av hydrogen ved hjelp av naturgass. Det er litt ironisk, ikke sant? Vi prøver å bli grønne, men vi bruker fossilt brensel til å lage «ren» drivstoff.

Alternativet — å dele vann ved hjelp av strøm — fungerer, men det er bare miljøvennlig hvis strømmen kommer fra fornybare kilder som vind eller sol. Ellers flytter du bare forurensningen dit du vil ha den.

Men denne nye tilnærmingen? Den bruker sollys direkte. Ingen mellomledd. Ingen fossilt brensel. Ingen komplekse elektriske systemer.

Prisproblemet

La oss snakke om penger et øyeblikk.

Hydrogen laget av naturgass koster i dag omtrent 15 kroner per kilo. Det er ganske billig. Men «grønt» hydrogen — den typen laget av fornybar energi — koster rundt 50 kroner per kilo. Det er en stor forskjell, og det har bremset utbredelsen.

Denne forskningen kan bidra til å redusere gapet. Ved å vise vitenskapsfolk en ny måte å designe disse lysdrevne materialene på, gir teamet en oppskrift som andre kan bygge videre på.

Et romtemperatur-underverk

Her er en detalj som fikk meg til å stoppe opp: BVR-19 danner seg helt av seg selv. Bare bland ingrediensene i vann ved romtemperatur, og vips — du har katalysatoren din. Ingen ekstrem varme, ingen komplisert produksjonsprosess. Det er en stor sak når du tenker på å skalere dette opp til virkelig bruk.

Det store bildet

Jeg vet at hydrogen har vært «fremtiden» lenge. Vi har hørt løftene før. Men det er noe annerledes med denne forskningen.

Det er ikke bare nok en gradvis forbedring. Teamet oppdaget et helt nytt designprinsipp — at svovelbindinger i disse materialene kan brytes når de treffes av lys, og skape reaktive stoffer som driver hydrogenproduksjonen. Det er grunnleggende ny kunnskap som andre forskere nå kan bygge videre på.

Og med klimaendringene som blir stadig mer akutte, trenger vi alle verktøy vi kan få. Rent hydrogen kan hjelpe med å kutte utslipp i industri som stålproduksjon, ammoniakkframstilling og transport — sektorer som er spesielt vanskelige å gjøre grønne.

Så selv om din hydrogenbil kanskje ikke står i innkjørselen neste år, legger bitene av puslespillet seg definitivt på plass. Vitenskapen tar små steg, men noen ganger fører de stegene til store sprang.

Hva synes du? Er hydrogen drivstoffet for en ren energifremtid, eller finnes det bedre alternativer? Skriv i kommentarene — jeg vil virkelig høre din mening!

Kilde: ScienceDaily