Hvorfor noen ikke klarer å filtrere bort distraksjoner

Tenk deg dette. Du prøver å lese en artikkel (ironisk nok), men noen i nærheten holder på med en høylytt samtale. Eller kanskje du jobber hjemmefra mens TV-en brummer i bakgrunnen. For de fleste av oss håndterer hjernen dette greit — vi klarer å skru av støyen og holde fokus på det som er viktig.

Men for mennesker med ADHD føles det filteret som ødelagt. Hver lille distraksjon krever oppmerksomhet, som en dørvakt som har glemt jobben sin.

Forskere kan ha funnet ut hvorfor — takket være noen smarte mus og en del av hjernen du sannsynligvis aldri har hørt om.

Hjernens hemmelige fokusfilter

Det merkelige er dette: Forskere ved Johns Hopkins University har oppdaget at evnen vår til å konsentrere oss ikke kommer fra den hjerneområdet du kanskje forventer. I tiår har forskere antatt at oppmerksomhet hovedsakelig ble styrt av prefrontal cortex — den avanserte, evolverte hjerneområdet vi mennesker er så stolte av.

Det gir jo mening, ikke sant? Vi har den største prefrontal cortex blant alle dyr, og vi er ganske flinke til å fokusere (når vi vil).

Men her er gåten: Mange dyr kan fokusere oppmerksomheten sin helt fint uten en stor, avansert prefrontal cortex. Fugler, fisk, til og med frosker — de har løst «ignorér distraksjoner»-problemet i hundrevis av millioner av år. Hvordan?

Svaret, viser det seg, er mye eldre.

Si hei til hjernestammen

Forskerne fant et nettverk av nerveceller gjemt i hjernestammen — ja, hjernestammen, den gamle, primitive delen nederst i hjernen som tar seg av grunnleggende livsfunksjoner. Det er ikke den sofistikerte cortex som gjør det mentale arbeidet her. Det er noe mye mer fundamentalt.

«Vi snakker om et evolusjonært gammelt område,» forklarte hovedforfatter Ninad Kothari. «I hundrevis av millioner av år har skapninger hatt denne evnen til å fokusere. Og de trengte ingen fancy prefrontal cortex for å gjøre det.»

Teamet kjørte et eksperiment som faktisk ligner på de oppmerksomhetstestene du kanskje gjorde som barn (husker du de der du måtte finne forskjellene mellom to bilder?). De trente mus til å fokusere på et mål rett foran seg mens de ignorerte distraherende signaler til siden. Musene lærte fort og presterte flott.

Så kom den morsomme delen: Forskerne skrudde midlertidig av de aktuelle nervecellene i hjernestammen.

«Da vi slo ut disse cellene, ble musene hyper-distraherbare,» sa Kothari. De klarte ikke lenger å ignorere distraksjonene — selv når distraksjonene var svake eller irrelevant.

Lover dette kjent? Det burde det. Forskerne sier dette ser bemerkelsesverdig likt ut som det som skjer ved ADHD.

Hva dette betyr for ADHD og autisme

Studiens seniorforfatter, nevroforsker Shreesh Mysore, sa det slik: «Et kjennetegn ved ADHD er at selv svake distraksjoner trekker oppmerksomheten bort — og det er akkurat det vi ser her når disse cellene blir slått av.»

Men her er det oppmuntrende: Da cellene ble skrudd på igjen, fikk musene umiddelbart tilbake evnen til å filtrere bort distraksjoner, selv sterke. Systemet kunne gjenopprettes.

Denne oppdagelsen åpner for spennende muligheter. Hvis disse cellene finnes hos mennesker (og alt tyder på det), og hvis de fungerer på samme måte, kan forskere kanskje utvikle mer målrettede behandlinger for oppmerksomhetsforstyrrelser. I stedet for å påvirke hele hjernen bredt, kan fremtidige medisiner potensielt rettes rett mot denne spesifikke «oppmerksomhetsutvelgelsesmotoren.»

Teamet er spesielt interessert i å studere om disse cellene oppfører seg annerledes hos mennesker med ADHD eller autisme. Det kan bidra til å forklare hvorfor enkelte hjerner sliter med selektiv oppmerksomhet — og peke mot mer presise måter å hjelpe på.

Hjernen din er eldre (og smartere) enn du tror

Jeg synes virkelig dette er spennende. Vi har lenge tenkt på menneskehjernen som dette unikt sofistikerte organet som utviklet seg mot stadig større kompleksitet. Og selv om det er sant på mange måter, er det også ydmykende å innse at noen av våre viktigste mentale evner — som evnen til å fokusere midt i kaos — stammer fra hjernesystemene til skapninger som har svømt og krøpet rundt i hundrevis av millioner av år.

Hjernen din har løst «hva skal jeg fokusere på akkurat nå?»-problemet siden før dinosaurene eksisterte. Det er ganske bemerkelsesverdig.

Så neste gang du klarer å ignorere at telefonen vibrerer mens du er midt i en samtale, eller finner en venns ansikt i et fullt rom — gi en liten mental takk til den gamle hjernestammen din. Den har jobbet hardt for å holde deg fokusert.

Nå, hvis du vil ha meg unnskyldt, trenger jeg å øve på å ignorere mine egne distraksjoner...