Når matte og teori plutselig passer sammen
Fysikere har i flere tiår jaktet på en teori som kan forklare alt. To av de viktigste redskapene vi har – generell relativitet og kvantemekanikk – virker begge utmerket. Men de vil ikke snakke med hverandre. Det skaper et stort hull i forståelsen vår.
Gravitonen som ingen har sett
De andre kreftene i naturen sendes via partikler. Elektromagnetisme har fotoner, for eksempel. Men tyngdekraften mangler en slik bærer. Fysikerne kaller den hypotetiske partikkelen for graviton. Den finnes bare på papiret. Uten den kan vi ikke lage en skikkelig teori om alt.
Strengteoriens dristige idé
På slutten av sekstitallet kom en ny tanke: alt er laget av bittesmå, vibrerende strenger. De skal være så små at de kan være både partikler og krefter, avhengig av hvordan de svinger. Idéen var elegant og løste mange problemer.
Men den krevde ti dimensjoner i stedet for de fire vi kjenner. Og den ga ingen målbare spådommer. Derfor mistet mange interessen etter en topp på nittitallet.
Enklere regler – samme svar
Nå har en gruppe ved Caltech gjort noe annerledes. De startet ikke med strengteori. De satte opp fire enkle forutsetninger om hvordan verden bør oppføre seg:
- Sannsynlighetene må stemme.
- Fysikkens lover skal være like uansett hvor du er.
- Fysikken skal oppføre seg fornuftig også ved ekstremt høye energier.
- De enkleste beskrivelsene skal foretrekkes.
Når de regnet seg frem med disse reglene, dukket de samme matematiske uttrykkene opp som strengteoretikerne fant for lenge siden. Uten at noen tvang dem inn i svaret.
Ikke bevis – men et hint
Dette er ikke eksperimentelt bevis. Ingen har sett en streng. Men det viser at strengteori kan vokse fram av vanlige antakelser om virkeligheten. Den dukker opp nesten av seg selv når man følger de riktige reglene.
Hvorfor det betyr noe
Fysikerne leter fortsatt etter en teori som binder alt sammen. Dette funnet peker ikke på en løsning,却仍 gjør det mer sannsynlig at vi leter på rett sted. Det tyder på at verden har en indre orden. Og det er fascinerende å se at komplekse ideer kan vokse ut av så få og så enkle forutsetninger.