En million år gammel tidskapsellåst opp i newzealandsk hule

Har du noen gang lurt på hvordan New Zealand så ut før mennesker kom dit? Jeg mener, lenge før. Vi snakker om for rundt en million år siden, da landskapet var dekket av urgamle skoger og bebodd av fugler som ikke fantes noe annet sted på jorden.

Nå har nemlig forskere åpnet det de kaller en «tidskapsel» fra akkurat denne perioden – og funnene er rett og slett helt utrolige.

En hule full av hemmeligheter

Tenk deg følgende: Forskere fra Australia og New Zealand utforsket et hulesystem nær Waitomo på New Zealand nordøy da de støtte på noe ekstraordinært. Gjemt i hulen lå fossiler etter 12 ulike fuglearter og 4 froskearter – alle datert til rundt én million år tilbake i tid.

Ja, én million år er veldig lenge. Men det spesielle med dette funnet er at det er første gang forskere har funnet en betydelig samling av landlevende virveldyrfossiler fra akkurat denne perioden i New Zealands historie. Med andre ord har vi gått glipp av et helt kapittel i landets biologiske historie.

«Dette var ikke bare et manglende kapittel i New Zealands oldtidshistorie,» sa Dr. Paul Scofield fra Canterbury Museum. «Det var en manglende hel bok.»

Og det er vel ganske fascinerende, ikke sant? Vi har vandret rundt på New Zealand i århundrer, og likevel er det så mye vi ikke vet om hva som levde der før oss.

Fuglene som forsvant

Her blir det virkelig interessant. Fuglesamfunnet som eksisterte for én million år siden var dramatisk annerledes enn det māori og europeiske nybyggere møtte bare noen hundre år senere.

«De skiftende skog- og kratt Habitater tvang fuglebestandene til en full omstart,» forklarte Dr. Scofield. Forskerne tror at mellom 33-50% av fugleartene forsvant i løpet av denne millionårsperioden – før mennesker i det hele tatt ankom.

Det er viktig, fordi det betyr at disse utdøingene ikke var menneskets skyld (iallfall ikke direkte). Årsakene? Klimaendringer og vulkanutbrudd som gjentatte ganger omformet landskapet.

Tenk på det. Disse fuglene overlevde i millioner av år, bare for å bli utryddet av miljøendringer som ikke hadde noe med menneskelig aktivitet å gjøre. Det er både ydmykende og litt tankevekkende, synes du ikke?

En flyvende slektning av kākāpōen?

Og her kommer kanskje den mest spennende delen av funnet.

Blant fossilene identifiserte forskerne en tidligere ukjent papegøyeart – Strigops insulaborealis – som viser seg å være en urgammel slektning av den elskede kākāpōen. Hvis du ikke kjenner kākāpōen, la meg introdusere deg til kanskje verdens rareste fugl.

Den nålevende kākāpōen er flygeløs, nattaktiv og kan bli over 100 år gammel. Den er i bunn og grunn en fluffete, grønn, ugleaktig papegøye med en komisk paringsritual. Hva er det ikke å like?

Men her er greia: den urgamle slektningen kan ha vært ganske annerledes. Analyse av fossilbeitene antyder at denne millionårige papegøyen hadde svakere bein enn dagens kākāpō, som stoler tungt på de kraftige lemmene sine for å klatre. Denne urgamle slektningen kan faktisk ha hatt evnen til å fly.

Tenk deg det! En verden der kākāpōens forfedre seilte gjennom skogene i stedet for å vingle rundt som søte, fjærkledde poteter. Forskerne trenger mer forskning for å bekrefte dette, men selve muligheten er nok til å sette i gang fantasien.

Natures tidslinje blir tydeligere

Det som gjør dette funnet enda mer verdifullt, er hvor presist forskerne kan datere det. Fossilene ble funnet fanget mellom to lag av vulkansk aske, og geologene kunne bestemme alderen ved å analysere askelagene. Denne typen presisjon er relativt sjelden i paleontologien og gir forskerne tillit til tidslinjen.

Funnene hjelper også med å bygge bro over et enormt gap i det vi vet om New Zealands fortid. Tidligere utgravninger ved St Bathans i Central Otago ga oss et glimt av liv for rundt 16-20 millioner år siden. Men den mystiske perioden mellom da og én million år siden? Så å si helt ukjent – fram til nå.

Hvorfor dette betyr noe

Det er lett å overse funn som dette og tenke: «Greit, gamle bein. Hva så?» Men ta deg et øyeblikk til virkelig å tenke over hva som skjer her.

Vi finner ikke bare ut hvilke dyr som levde for én million år siden. Vi forstår at planetens økosystemer stadig er i endring – formet av krefter som er langt større enn én enkelt art. Vi lærer at utdøing er en naturlig prosess som skjedde lenge før vi kom, og at klima og geologi alltid har vært (og vil fortsette å være) mektige krefter.

Samtidig belyser denne forskningen hvor verdifull og skjør New Zealands unike dyreliv er. Øyene har vært et evolusjonshotspot i millioner av år, og har produsert skapninger som ikke finnes noe annet sted på jorden. Å forstå den historien hjelper oss å sette pris på – og forhåpentligvis beskytte – det som gjenstår.

Så neste gang du ser en dokumentar om kākāpōen eller leser om New Zealands merkelige fugleliv, husk: Historien strekker seg mye, mye lenger tilbake enn noen av oss noen gang forestilte oss. Og takket være dette ekstraordinære hulefunnet, begynner vi endelig å lese de tidligere kapitlene.

Kilde: Scientists open a million-year-old time capsule hidden beneath New Zealand