Et monster fra fortiden gjemt i 30 år

Jeg må innrømme det—jeg hadde ikke regnet med å skrive om sjømonstre i dag. Men her er jeg altså. Og ikke hvilke som helst sjømonstre. Vi snakker om mosasaurier: massive havkrypdyr som hersket over havene i dinosaurtiden. Dette var ikke vanlige havdyr. De var virkelig haienes side omtrent—topprovdyr som fikk alle andre sjøvesener til å skjelve.

Glemte skatter på museum

La meg fortelle deg hva som skjedde. Tidlig på 1990-tallet samlet forskere i Osaka Prefecture i Japan inn noen mosasaurfossiler og oppbevarte dem pent på naturhistorisk museum i Kishiwada. Der ble fossilene stående i omtrent tretti år, sannsynligvis ganske kjedelige i sine montrer. Ingen ga dem spesielt mye oppmerksomhet.

Men nylig bestemte et forskerteam seg for å se nærmere på noen av de utilberedte steinprøvene—biter som aldri var blitt skikkelig undersøkt. Og hva tror du de fant? Fire fossiliserte bein som hadde gjemt seg inne i materialet hele tiden.

Er ikke det typisk paleontologi? Vi har disse fantastiske prøvene som står i klimakontrollerte rom, og venter på at noen nysgjerrige nok skal se litt nærmere.

Beinet som gjorde historie

Et av de nyoppdagede beina kalles premaxilla—det er beinet helt foran i overkjeven, rett der nesen ville vært. Ifølge forskerne er dette første gang en premaxilla noensinne er bekreftet i et mosasaurfossil funnet i Japan.

La det synke inn en stund. Blant alle mosasauroppdagelsene som er gjort i Japan opp gjennom årene, har ingen noen gang funnet denne spesifikke delen av skallen. Før nå.

Forskerne sier dette er ganske stor greie, fordi da de opprinnelige fossilene ble samlet inn på 90-tallet, hadde vitenskapsfolk rett og slett ikke nok sammenligningsmateriale å jobbe med. De prøvde å løse et puslespill med halvparten av brikkene borte. Tretti år senere har forskere mye mer anatomisk informasjon og en større samling av fossiler å sammenligne med. Det gjorde at teamet trygt kunne identifisere premaxillaen.

Men her blir det virkelig spennende...

Premaxillaen var ikke eneste overraskelse. Teamet undersøkte også et annet bein kalt basisphenoid, som sitter nær hjerneskallen. Og her ble ting virkelig spennende.

Beinet har noen uvanlige trekk. Blant annet har det korte hornlignende utskudd som strekker seg utover. Det mangler også noe som kalles en "ventral median groove"—en egenskap som er ganske standard hos tidligere kjente mosasaurier.

For å si det på vanlig norsk? Dette vesenets skalle matcher ikke helt det vi har sett før. Kombinasjonen av disse egenskapene er annerledes enn noen dokumentert mosasaurart.

Betyr det at vi har snublet over en splitter ny art? Kanskje! Forskerne er forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner, men de er definitivt nysgjerrige. Det kan være snakk om en art som er helt ny for vitenskapen—en som svømte rundt i farvannene som i dag er Japan for millioner av år siden.

Hvorfor museer betyr noe

Jeg liker denne historien fordi den belyser noe som ikke får nok oppmerksomhet: verdien av museumsamlinger og gamle prøver. Disse fossilene ble ikke samlet inn i går. De ble ikke funnet på en dramatisk ekspedisjon til en avsides hjørne av kloden. De stod på et museum og samlet bokstavelig talt støv, helt til noen bestemte seg for å se på dem igjen.

Dette skjer oftere enn du kanskje tror. Forskere går jevnlig tilbake til gamle prøver med nye teknikker, ny kunnskap og friske øyne. Det som virket uinteressant for tiår siden, kan avsløre noe ekstraordinært i dag.

Forskerne selv påpekte at fossiler som har ligget i tiår kanskje fremdeles inneholder viktige bein eller bevis som rett og slett ikke ble gjenkjent da de først ble samlet inn. Vitenskap handler ikke alltid om å finne nye ting—noen ganger handler det om å se gamle ting på nye måter.

Hva dette kan fortelle oss

Bortsett fra spenningen ved kanskje å oppdage en ny art, er det en annen grunn til at denne forskningen betyr noe. Mosasaurier levde i sen kritt-periode, omtrent 98 til 66 millioner år siden. Å forstå mer om dem hjelper forskere med å rekonstruere hvordan marine økosystemer så ut i det nordvestlige Stillehavet den gangen.

Mer forskning vil være nødvendig for å bekrefte om dette prøven virkelig representerer en ny art. Men selv om den ikke gjør det, er oppdagelsen av den premaxillaen alene betydningsfull for japansk paleontologi.

Funnene ble nylig presentert på 177. årsmøte til Det paleontologiske selskap i Japan, som virker som det perfekte stedet for å kunngjøre at det fremdeles er så mye igjen å oppdage—selv i gamle fossiler.

Konklusjonen

Så neste gang du hører om en "kjedelig" museumsamling eller en prøve som har ligget i tiår og samlet støv, husk denne historien. Et sted i disse boksene og skapene kan det være bein som ingen har gjenkjent ennå—deler av skapninger som kan omforme det vi vet om livet på jorden.

Når det gjelder dette spesielle sjømonsteret? Det gjemte seg i 30 år rett foran øynene våre. Nå lager det bølger i den paleontologiske verden, og forskere er ivrige etter å lære hva mer det kan avsløre.