Hva i all verden har du med tusen terninger å gjøre?

Her er et spørsmål til deg: Hva gjør du med tusen terninger?

Kanskje du starter et bordspill som varer i flere uker? Grunnlegger et gambling-imperium? Bygger verdens mest ambisiøse terningskulptur?

Men hva om disse terningene var laget av bein, omtrent 2000 år gamle, og du fant dem i en haug ved et gammelt romersk bygg i Frankrike? Fremdeles sikker på at du skjønner hva som foregikk?

Nei, det er heller ikke jeg. Og tydeligvis skjønner ikke arkeologene det heller.

La meg sette scenen. Det finnes en liten landsby i nordøstlige Frankrike som heter Grand. I dag er det så stille at du knapt ville lagt merke til det hvis du kjørte forbi. Men her er greia — for rundt to tusen år siden var Grand helt vilt. Tenk et amfi med plass til 17 000 tilskuere (større enn enkelte NFL-stadioner, altså), en diger basilika med maltede vegger og vakre mosaikk-gulv, og flåte badeanlegg koblet til et helse-tempel viet en gud ved navn Apollo Grannus. Dette stedet var rett og slett den romerske versjonen av et velvære-senter kombinert med underholdning.

Ikke verst for en fredelig landsby, altså?

Under utgravinger nær denne massive basilikaen begynte forskerne å finne terninger. Flere terninger. Enda flere terninger. Før de visste ordet av det hadde de gravd frem over tusen beinterninger, stablet sammen ved bygningens fundament.

At man finner et par terninger ved en romersk bosetning er ikke akkurat sjokkerende. Romerne elsket spill like mye som oss. Men over tusen stykker samlet på ett sted? Det er den typen mysterium som holder arkeologer våkne om natta.

Her er noe spesielt med disse små beinbitene (bokstavelig talt — de laget faktisk terninger av bein den gangen): hver eneste en følger samme nummer-system som vi bruker i dag. Du vet hvordan motsatte sider på en standard terning alltid blir sju til sammen? Én og seks, to og fem, tre og fire? Romerne holdt på med akkurat dette, selv om trikset faktisk ble oppfunnet av egyptiske terning-lagere over tusen år tidligere.

Noen av terningene har til og med små hull fylt med voks og trekull for å få prikkene — rutene — til å stå bedre ut mot den lysfargede beinen. Det er ganske imponerende oppmerksomhet på detaljer for små spillbrikker, synes du ikke?

Så hva foregikk egentlig her? Drev Grand en eller annen eldgammel terning-fabrikk? Ble de brukt i ritualer i basilikaen? Kanskje alle i byen var bare utrolig konkurranseinnstilt og elsket gambling? Eller — og dette er min personlige favoritt-teori — har vi oppdaget verdens første romerske casino?

Okay, kanskje ikke akkurat et casino. Utgravingene avdekket også helt vanlige ting som keramikkrester, mynter, nåler og sko-spiker — du vet, det hverdagslige avfallet som tyder på at vanlige folk bodde og jobba rundt denne flotte bygningen. Så dette var ingen hellig terning-sone.

Sannheten er at ingen vet det med sikkerhet. Og ærlig talt? Det er vel det som gjør arkeologi så uendelig fascinerende. Vi kan beundre arkitekturen, vi kan datere gjenstandene, vi kan analysere materialene. Men noen ganger kaster fortiden bare en curveball og sier: "Fikk du med deg den?"

Inntil noen finner ut av det, sitter jeg her og forestiller meg hva episke romerske brettspillsamlinger må ha sett ut med tusen terninger tilgjengelig. Mitt tips? En eller annen antikk gallisk versjon av Yatzy, selvfølgelig.

Hva tror du foregikk med alle disse terningene? Skriv ned teoriene dine under — jeg vil virkelig vite!