Har du noen gang funnet veien uten mobilen? Denne organismen hadde allerede et innebygd GPS for 97 millioner år siden

Du vet den følelsen når mobilen dør og du plutselig ikke aner hvor du er? Jo da, meg også.

Men her kommer noe som får den følelsen til å blekne: For 97 millioner år siden levde det et dyr med et innebygd kompass som får GPS-en vår til å ligne en leke.

Forskere fra University of Cambridge og Helmholtz Zentburg Berlin har gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse. De har funnet mikroskopiske magnetiske fossiler – bevart i gamle havbunnsavleiringer – som ser ut til å være det eldste beviset vi har på at et dyr hadde et indre navigasjonssystem. Jeg blei skikkelig imponert.

Hva i all verden er dette?

Fossilene kalles magnetofossiler, og de er latterlig små – ikke større enn én eneste bakteriecelle. Men la deg ikke lure av størrelsen. Disse små strukturene kommer i ulike former: spydspisser, spindelformer, kuler, nåler. Tenk på dem som naturens magnetiske byggesteiner.

Lenge var forskerne usikre på hvem som hadde laget dem eller hvorfor de eksisterte. Noen foreslo at det kunne være beskyttende pigger. Andre mente det hadde noe med navigasjon å gjøre. Det viser seg at den siste gruppa kanskje hadde rett.

3D-bildene som snudde alt på hodet

Her blir det skikkelig spennende. Forskarteamet brukte en ny bildeframkallingsteknikk for å lage de første tredimensjonale bildene noensinne av den magnetiske strukturen inni disse fossilene. (Dette var ikke lett – de måtte bruke spesialutstyr ved Diamond røntgenfasiliteten i Oxford.)

Det de fant var genuint overraskende. De magnetiske momentene inni fossilene spinner rundt en sentral linje og skaper en struktur som ligner litt på en tornado eller virvel. Professor Rich Harrison, som var med og ledet forskningen, sa det slik: «Uansett hvilket dyr som laget disse magnetofossilene, vet vi nå at det mest sannsynlig var i stand til nøyaktig navigasjon.»

Denne virvelstrukturen har spesielle egenskaper som gjør den perfekt for navigasjon. Når jordas magnetfelt forandrer seg – selv litt – reagerer strukturen med å «vingle». Det betyr at dyret potensielt kunne oppdage ikke bare hvilken retning det pekte (som et enkelt kompass), men også hvor det var på planeten – altså lese både retning og intensitet for å bygge et slags mentalt kart.

Vent, bakterier hadde dette først?

Her blir det interessant. Noen moderne bakterier bruker allerede en enklere versjon av magnetisk navigasjon. De har små kjeder av magnetiske partikler som hjelper dem å orientere seg mot foretrukket vanndybde. Disse partiklene er bitte små – omtrent 50 til 100 nanometer i bredden.

Men disse gamle magnetofossilene? De er 10 til 20 ganger større enn bakterieversjonene. Det er et betydelig hopp i kompleksitet. Det er som å gå fra en enkel kalkulator til en smarttelefon.

«Det dette forteller oss, er at uansett hvilket dyr som laget disse, kontrollerte det nøye formen og strukturen til fossilene,» forklarte Harrison. «Vi ville forstå hvorfor.»

Og svaret ser ut til å være: fordi større var bedre. En større magnetisk struktur kunne gjøre mer enn bare peike nord – den kunne hjelpe dyret med å finne ut hvor det var på jorda.

Hva betyr dette for oss?

Her blir indre vitenskapsnerden min skikkelig begeistra. Magnetoresepsjon – evnen til å kjenne jordas magnetfelt – er fortsatt en av de minst forståtte sansene i dyreriket. Vi vet at fugler, fisk og insekt bruker den til å migrere over enorme avstander. Men akkurat hvordan kroppene deres gjør dette? Forskerne har grubla lenge.

Denne oppdagelsen skyver bevisene for magnetisk navigasjon mye lenger tilbake. Vi snakker om 97 millioner år siden – lenge før moderne fugler og mange fisker i det hele tatt eksisterte. Dette tyder på at magnetoresepsjon kan ha evolvert mye tidligere enn vi trodde, eller kanskje oppstått uavhengig hos ulike dyr over tid.

Det er også bare... utrolig ydmykende, ikke sant? Mens jeg trenger stemmenavigasjon for å finne matbutikken, var et eller annet vesen i krittiden ute og navigerte over hav ved hjelp av et indre magnetisk kart. Naturen er helt rå.

Gåten fortsetter

Her er noe som fortsatt pirrer nysgjerrigheten min (på en god måte): Vi vet ikke hvilket dyr som laget disse fossilene. Organismens identitet er fullstendig ukjent. Hva det enn var, etterlot det seg disse utrolige magnetiske strukturene som sitt visitkort – et biologisk GPS-system som fungerte 97 millioner år før GPS-satellitter noensinne eksisterte.

Jeg vet ikke om deg, men jeg heier på hva enn dette mystiske krittidskreaturet var. Det hadde tydeligvis bedre kontroll på tilværelsen enn meg.

Kilde: ScienceDaily — 97-million-year-old fossils reveal the earliest known animal "GPS"