Jorda holdt pusten

Forestill deg dette: Jorden for to milliarder år siden. Atmosfæren forandrer seg på en måte den aldri har gjort før. Oksygen — gassen vi bokstavelig talt ikke kan leve uten — fyller sakte luften for første gang noensinne. Det er som om planeten holder pusten før den største transformasjonen i hele sin historie.

Forskere kaller dette den store oksydasjonshendelsen, og ærlig talt? Det er ganske stor da.

Dette var da Jorden gikk fra en verden der mesteparten av livet var mikroskopisk og ikke tålte oksygen, til en planet som til slutt skulle huse skoger, hav fulle av fisk, og til slutt... oss.

Å lese stein som en dagbok

I tiår har forskere studert urgamle steiner for å forstå hva som skjedde i denne perioden. Tenk på det som å lese Jordas dagbok — bortsett fra at dagboken er skrevet i kjemiske spor gjemt i stein.

Et bestemt signal funnet i steiner fra Russland og Gabon har blitt tolket som bevis på en massiv, planetomspennende forstyrrelse av Jordas karbonkretsløp. Det har til og med fått sitt eget dramatiske navn: Shunga-Francevillian-hendelsen.

Her blir det interessant.

En ny titt på gamle steiner

Et team fra Caltech bestemte seg for å se nærmere på de russiske steinene — spesielt Zaonega-formasjonen, som tilfeldigvis er et av verdens eldste kjente fossile oljefelt. Dette er ikke bare steiner. De er fulle av urgammelt organisk materiale som har ligget innelåst i omtrent to milliarder år.

Forskerne var smarte. I stedet for bare å analysere steinene selv, undersøkte de små lommer av gass som var fanget inne i bergarten — små tidskapsler som har vært forseglet siden begynnelsen.

Det de fant, endret historien fullstendig.

Lokal historie, ikke global

I stedet for bevis på en global planethendelse, kan det uvanlige karbonsignalet rett og slett være... lokal sladder.

Teamet foreslår at magma presset seg gjennom disse urgamle sjøbunnsedimentene, varmet opp ting og genererte hydrokarboner som metan. Mikrober nær sjøbunnen spiste deretter opp metanet og etterlot seg sitt eget kjemiske avtrykk.

Med andre ord: det som så ut som bevis på at Jordas karbonkretsløp var fullstendig ute av kontroll i planetarisk skala, kan egentlig være historien om hva som skjedde i ett lite nabolag i det gamle havet.

La meg være klar

Dette betyr ikke at den store oksydasjonshendelsen ikke skjedde. Oksygen samlet seg fortsatt i atmosfæren rundt denne tiden. Men denne studien antyder at vi kanskje må være mer forsiktige med hvilke steiner som forteller oss den virkelige historien, og hvilke som bare er... litt dramatiske rundt sin egen lokale historie.

Aivo Lepland fra Norges geologiske undersøkelse sa det fint: «Jorden ble liksom gal i dette tidsintervallet da oksygen dukket opp i atmosfæren. Det vi prøver å vurdere, er årsakene til og konsekvensene av Jordas oksygeninnhold. Denne informasjonen er arkivert i steinene, så for å studere hva som skjedde, må du studere steiner.»

Og noen ganger betyr grundigere steinstudier at vi må skrive om det vi trodde vi visste.

Det jeg synes er ekstra fascinerende

Denne historien viser noe viktig om vitenskap: å ta feil er ikke en fiasko. Det er slik vi lærer.

Disse forskerne hadde ikke som mål å avkrefte noe. De stilte bare spørsmålet «hva om det finnes en annen forklaring?» og fulgt bevisene dit de ledet.

Det er vitenskap på sitt beste.

Lærdommen?

Selv når vi snakker om hendelser som skjedde for to milliarder år siden — før mennesker, før dinosaurer, før nesten alt gjenkjennelig — er det alltid mer å oppdage. Planet vår har gjemt hemmeligheter i steinene sine i veldig, veldig lang tid.

Og ærlig talt? Jeg gleder meg til å se hva mer de gjemmer.

Hva tenker du? Burde vi være skeptiske til andre «avgjorte» vitenskapelige tolkninger av Jordas fjerne fortid? Skriv kommentaren din under — jeg setter virkelig pris på å høre dine perspektiver på dette!