Noe som fikk meg til å måpe denne uken

Vi vet alle at planter lager oksygen gjennom fotosyntese. Sollys treffer bladene, CO2 blir omdannet, og vips – livgivende oksygen. Grunnleggende biologi, ikke sant?

Men nå har forskere oppdaget at havbunnen kanskje gjør noe lignende. Det rare er bare at det ikke er noe sollys der nede. Ingen ting. Vi snakker om 4000 meter under overflaten, i totalt mørke.

Havbunnens best bevarte hemmelighet

Mellom Hawaii og Mexico strekker det seg et enormt område i Stillehavet som kalles Clarion-Clipperton-sonen. Det dekker omtrent 4,5 millioner kvadratkilometer. Større enn de fleste land.

Spredt utover denne undersjøiske sletten ligger trillioner av disse potetstore steinene – polymetalliske noduler. Men dette er ingen vanlige steiner. De er proppfulle av verdifulle metaller: nikkel, mangan, kobber og kobolt. Akkurat det vi trenger til elbilbatterier.

Gruveselskaper har drømt om disse nodulene i årevis. De har til og med begynt å kalle dem "batterier i stein".

Men så kommer det rare.

"Mørkt oksygen"-mysteriet

Andrew Sweetman fra Scottish Association for Marine Science har studert oksygennivåer i dypet i over ti år. Han la merke til noe rart: jo dypere han kom, jo høyere ble oksygennivået. Det ga ingen som helst mening.

Først trodde han sensorene var ødelagt. Kan du klandre ham? I det bortgjemte mørket, der ingenting fotosyntetisk burde eksistere, steg oksygennivået?

Etter år med kontroller og dobbeltsjekking fant Sweetman og teamet hans endelig ut av det. Nodulene produserte selv oksygen. Ikke gjennom fotosyntese. Gjennom det teamet nå kaller "mørkt oksygen".

Hvordan i all verden?

Her blir det skikkelig science fiction-aktig. Forskerne tror nodulene fungerer som naturlige batterier – geobatterier, om du vil.

Etter hvert som nodulene vokser over millioner av år, samler det seg ulike metallavleiringer på overflatene i uregelmessige mønstre. Dette skaper en naturlig elektrisk ladning. Sweetman målte omtrent 0,95 volt på steinoverflatene. Det viser seg å være nok til å spalte vannmolekyler gjennom elektrolyse, og oksygen blir et biprodukt.

For å bevise at det ikke var merkelige dypvannsbakterier som stod bak, fjernet de alle mikroorganismene i et eksperiment. Oksygennivåene fortsatte å stige uansett. Det var steinene hele tiden.

Det synes jeg er helt vanvittig.

Hvorfor dette endrer alt

Tenk på hva dette betyr for forståelsen av livet på jorda. Vi har alltid antatt at oksygen først oppstod gjennom fotosyntetiske organismer som cyanobakterier. Men hvis havbunnen stille har produsert oksygen i årevis, må vi kanskje tenke helt nytt om hvordan aerobt liv begynte.

Og det er ikke bare jorda det gjelder. Denne oppdagelsen åpner for fascinerende spørsmål om lignende prosesser kan skje på hav-måner som Enceladus eller Europa. Kan "mørkt oksygen" være et ledd i jakten på utenomjordisk liv?

Men her er problemet

Og her blir jeg genuint bekymra.

Disse nodulene er ikke lenger bare vitenskapelige kuriositeter. De er en potensiell gullgruve for grønn energi. Gruveselskaper presser på for å starte utvinning og argumenterer med at vi trenger disse metallene til elbiler og lagring av fornybar energi.

Men nå vet vi at disse steinene gjør noe utrolig: de lager oksygen i det absolutt mørkeste, mest fiendtlige hjørnet av planeten vår.

25 land krever moratorium på dypvannsgruvedrift til vi forstår mer av disse økosystemene. Forskere ber om mer tid til research.

Og ærlig talt? Jeg synes de har rett.

Vi har knapt skrapt på overflaten av det vi vet om havene våre. Hver gang vi tror vi har fått det til, kommer noe som dette og minner oss på hvor lite vi egentlig vet. Dyphavet er fortsatt basically en fremmed verden her på jorda.

Før vi begynner å rive opp havbunnen for batterimaterialer, burde vi i det minste forsikre oss om at vi ikke ødelegger noe ugjenkallelig? Noe som kanskje gjør oppgaver vi ikke engang har oppdaget ennå?

Min refleksjon

Denne oppdagelsen gjør meg nesten litt rørt på en nørdete måte. Vi mennesker løper rundt på land og klapper oss selv på skuldra for å forstå naturen, mens havbunnen har holdt på å produsere oksygen i mørket i millioner av år uten at vi hadde peiling.

Det burde være en ydmykende påminnelse: naturen er full av overraskelser. Og kanskje, bare kanskje, vi bør senke farten og lytte før vi begynner å grave opp ting.

Hva tenker du – bør vi stoppe dypvannsgruvedrift for å lære mer? Skriv en kommentar, jeg vil virkelig høre hva du synes!