Set deg ned. Dette blir rart.

Forskere har funnet ut at noen av verdens eldste og mest slitesterke klippekunst ble malt med… menneskeblod.

Før du forestiller deg gamle offerriter, må du høre hele historien. For den er faktisk mye mer spennende – og mye mindre skrekkfilm – enn du kanskje tror.

Klippebildene som ikke ville gi seg

Se for deg dette: Du står langs elva Zuojiang i sørlige Kina og ser opp mot digre kalksteinsklipper. På dem, i knallrødt som på en eller annen måte fremdeles lyser etter nesten to tusen år, ser du utrolige figurer som viser seremonier og ritualer.

Vi snakker om Huashan-kunstlandskapet. Noe av den best bevarte steinalderkunsten på planeten.

Det villeste? Dette området er en tropisk monsunsone. Horribel varme, ekstrem fuktighet, regntider som burde ødelagt de fleste pigmenter for lenge siden. Men bildene? Perfekte. Ikke falmet. Ikke flassete.

Pigmentet sitter så tight at når biter av stein løsner, er det steinen som følger med – ikke malingen.

Hvordan i all verden?

Den «makabre» oppdagelsen

Meng Wu, kjemiker ved Shandong Universitet, bestemte seg for å finne ut av det. Hun samlet inn fragmenter som hadde falt ned fra klippene og kjørte dem gjennom grundige analyser – spektroskopi og proteomikk (altså å studere proteiner på molekylært nivå).

Det hun fant, fikk henne til å se opp to ganger.

Det røde pigmentet var laget av jernrik leire med nano-hematitt. Men bindemiddelet – stoffet som holder pigmentet sammen og fester det til underlaget – var laget av kalk… og blod.

Spesifikt: menneskeblod.

Nå tenker du kanskje på blodtapping? Menneskeoffer? Noe mørkt og forbudt?

Her blir det fascinerende. Wu tror nemlig ikke det.

Den vakre teorien

Folkene som laget disse bildene var luoyue-folket. Gamle jegere og sankere i et matriarkalsk, matrilineært samfunn – altså at slektslinjen gikk gjennom morssida. Ser du nærmere på bildene, finner du scener med gravide kvinner og fødsler.

Wus teori? Blodet kom sannsynligvis fra menstruasjon eller fødsel.

Tenk på det. Disse menneskene kan ha brukt noe dypt biologisk – noe intimt forbundet med liv, fruktbarhet og kvinnelighet – som bindemiddel for sin hellige kunst. I stedet for å være makabert, er det nesten poetisk.

Forskerne fant også spor av ku-blod (fra jaktet dyr), så det var ikke utelukkende menneskeblod. Men proteinene som stakk seg ut mest – prolaktin-induserbart protein og laktoferrin – finnes i mye høyere nivåer hos gravide eller nylig gravide kvinner.

Slik fungerte det

La meg forklare vitenskapen (for den er skikkelig kul):

Luoyue-befolkningen laget malingen ved å blande lesket kalk (kalsiumhydroksid) med kalsiumfosfat og blod. Deretter males dette på kalksteinsklippene, med rødt pigment oppå. Etter hvert som blandingen reagerte med karbondioksid i lufta, dannet den kalsiumkarbonat – men blodproteinene biomineraliserte dette til en utrolig tett krystallstruktur.

Blodproteinene fungerte som små biologiske arbeidere. De bygde en slags mikroskopisk festning rundt hvert røde pigmentkorn og smeltet det permanent sammen med steinen.

Og her er greia: Du trenger ikke mye blod for at dette skal fungere. En forholdsvis liten mengde kunne dekke store strekninger med klippeflate.

Hva dette endrer om steinalderkunst

Det som virkelig slo meg med denne studien: Wu sier funnene tyder på at å lage varig steinalderkunst var «et teknisk krevende prosjekt, ikke et arbeidskrevende et».

Med andre ord: Dette var ikke bare folk som smurte skitt på vegger. De var ingeniører. De fiklet med komplekse kjemiske prosesser for å få kunsten til å overleve årtusener. De forstod materialvitenskap – selv uten ordene for det.

Og valget av blod som bindemiddel? Det forteller oss noe dypt om hvordan de tenkte om kunst, fruktbarhet og det hellige. Dette var ikke tilfeldig. Det var bevisst, meningsfylt og dypt knyttet til deres forståelse av selve livet.

Konklusjonen

Så neste gang du ser bilder av disse gamle kinesiske klippebildene – fremdeles livfulle, fremdeles slående etter tusenvis av år – husk at du ser på noe laget med blod, svette og en god dose gammel oppfinnsomhet.

Men sannsynligvis ikke den typen blod du hadde forventet.