Da folk brukte sau-knokler for å spå framtida si

Jeg må bare fortelle deg om denne oppdagelsen, for dette er rett og slett en av de artigste tingene jeg har lest på lenge.

Tenk deg dette: Det er 150 år etter Kristus, i en by som heter Kibyra, helt sørvest i det som nå er Tyrkia. Du har en avgjørelse som hjemsøker deg – kanskje et forretningsforslag, kanskje du lurer på om drømmedamaen din føler det samme, kanskje du vurderer å flytte til en annen by. I dag ville du nok guidet deg fram til YouTube-videoer klokka to på natta. Men den gang? Da hadde folk noe langt mer dramatisk: en kjempestor stein-orakel drevet av saueknokler.

Ja, du hørte rett. Saueknokler.

Forskere har nylig gravd fram en diger kalksteinssøyle som en gang stod på byens torg. Dette var ikke bare pynt – det var essentially den antikke verdens Magic 8-Ball, bare at Magic 8-Ball-en var over en meter høy og krevde at du kastet faktiske dyreknokler for å bruke den.

Slik fungerte det: Du tok fem knokler (disse små beina fra fotsidene til sau eller geit – nei, de drepte ikke dyra bare for dette, det var et biprodukt fra kjøttindustrien). Hver knokkel hadde fire forskjellige sider du kunne lande på, og hver side hadde en verdi: 1, 3, 4 eller 6.

Og her kommer det morsomme med matematikken. Enten du kastet én knokkel fem ganger eller alle fem på en gang, endte du opp med én av akkurat 56 mulige kombinasjoner. Og hver eneste kombinasjon hadde sin egen personlige melding innhogd i steinsøyla, klar til å gi deg guddommelig veiledning.

Forskerne har oversatt alle 56 meldingene, og ærlig talt? Noen av dem er overraskende gjenkjennelige.

Lurte du på hva gudene mente om den impulsive avgjørelsen din? Prøv denne: "Ikke våg daaden du nå har i tankene." Direkte, rett og slett.

Kanskje trengte du litt oppmuntring? Orakelet hadde ryggen din: "Når du flykter fra fiendskap og ondskap, vil du oppnå din belønning. Ditt ønske vil oppfylles akkurat slik hjertet ditt vil ha det."

Noen meldinger var mer kryptiske, som: "Handle aldri bare som en løve som føder blind." Jeg skal ikke late som om jeg skjønner den helt, men jeg er sikker på at den ga perfekt mening for noen i år 160.

Det jeg synes er mest sjarmerende med hele greia, er at dette egentlig var en offentlig tjeneste. En velstående lokal velgjører donerte orakelet, så vanlige folk og handelsreisende kunne få sine guddommelige spørsmål besvart uten å måtte dra på en dyr pilegrimsreise til et fjernt tempel. Praksisen var visstnok så standardisert at lignende orakler fantes i regionen på denne tiden.

Hele greia var viet til Hermes, budbringeren blant gudene – det gir jo mening, ikke sant? Han leverte bokstavelig talt meldinger fra de andre gudene til folket.

Arkeologene fant søyla gjenbrukt i en kapellvegg (middelalderens kristne var visst ikke fremmed for å ta i bruk gamle bygningsdeler), og det er nok derfor den i det hele tatt overlevde. Men en gang sto den stolt på byens torg, tilgjengelig for alle som trengte kosmisk veiledning.

Nå sier jeg ikke at jeg vil bytte ut terapeuten min med knokler, men... okei, jeg ønsker virkelig at jeg kunne prøvd dette minst én gang. Det er noe merkelig trøstende ved at mennesker alltid har lett etter veiledning i store avgjørelser, og at forfedrene våre kastet saueknokler i lufta og håpet på svar.

Det får i alle fall mitt midnatt-scroll på helseartikler på nett til å virke nesten respektabelt.