Båten som ikke skulle eksistere

Jeg må fortelle deg denne historien. Den rett og slett for god til å la ligge.

Tenk deg dette: Det er 1943. Tyske ingeniører bygger en hurtigbåt med et flymotor inni. Skroget er innpakket i lett aluminium. Designet er laget for å suse over Middelhavet, legge miner og speide etter fiendtlige ubåter. Den er rask. Den er eksperimentell. Den er rett og slett et flytende vitenskapsprosjekt.

Så tar krigen slutt. Og ingen aner hva som skjedde med disse båtene. De er borte. Glemt.

Hel til et dykkerteam bestemmer seg for å lete.

Letingen starter

I 2013 blir historikeren Karelas George besatt av å finne en av disse sjeldne båtene. Han slår seg sammen med en gruppe som heter AegeanTec. De graver gjennom gamle dokumenter, kart og krigsregistre. Tenk det som detektivarbeid. Bare at ledetrådene er spredt over tiår med papirarbeid og åstedet ligger 96 meter under havoverflaten.

Det er dypt, altså. Virkelig dypt. Ikke noe for en avslappet svømmetur.

Teamet brukte sonarteknologi til å skanne havbunnen omtrent 100 kilometer nord for den greske øya Lefkada. Og der var den. Konturene av et vrak som ikke stemte overens med noen kjente registre.

Da dykkerne endelig svømte ned i det mørke dypet, fant de en 12,5 meter lang båt som lå så godt som intakt på bunnen.

Det de fant

Og nå blir det virkelig interessant.

Vrakstykket var LS 6 — en av de eksperimentelle tyske hurtigbåtene, såkalte Leichte Schnellboote. Og her kommer det beste: historikerne trodde ingen av disse båtene hadde overlevd krigen. De var rett og slett borte.

Til nå.

Teamet kunne se silhuetten av Jumo flymotorer gjennom luka. (Husk: disse båtene hadde flymotorer stappa inni seg — hvor kult er ikke det?) De fant deler av skroget. Etter hvert sporet de opp rester av slepetauet som ble brukt da båten ble slept til reparasjon.

Det detaljen? Den bekreftet nøyaktig hvilken båt dette var.

LS 6s uflaks

Så hva skjedde egentlig?

Ifølge forskningen ble LS 6 skadd 24. september 1943. Sannsynlig skyldig? Italianske jagerbombere. (Dette var rett etter at Italia bytta side, så plutselig jobba de italienske flyene for de allierte.) De traff skroget, og båten måtte slepes til Piraeus for reparasjon.

Men skadene var for store. Båten sank under slepeoperasjonen.

Forskerne tror det at den var bygget av aluminium er grunnen til at den er bevart så godt. De fleste skip fra den tida har forlengst rusta bort. Men aluminium tåler seg annerledes under vann.

Hvorfor dette betyr noe

AegeanTec-teamet sa det perfekt: «Få opplevelser kan måle seg med privilegiet å være den første til å dykke, dokumentere og identifisere et glemt stykke historie.»

Og ærlig talt? Jeg elsker det. Vi har alle sett de store museeumsgjenstandene — de berømte krigsskipene, de godt dokumenterte flyene. Men ting som dette? De eksperimentelle prosjektene, de rare enkelttilfellene som aldri kom med i historiebøkene? Det er de virkelige skattene.

Disse båtene var langt foran sin tid på noen måter. Letttbygde, raske, med teknologi som ikke ble vanlig før flere tiår senere. Og nå, 96 meter under overflaten, er LS 6 det eneste kjente eksemplaret av sin type i verden.

Det er ikke bare et vrak. Det er en tidskapsel.

Kilde: Popular Mechanics
https://www.popularmechanics.com/science/archaeology/a73516566/ls6-german-boat-discovery