Hjernen din har et skjult ess i ermet

Ærlig talt? Jeg måtte lese denne forskningen tre ganger før jeg kunne tro på den. Hjernen din — den du har båret rundt på hele livet — har visstvisse triks på lur som forskerne ikke engang visste fantes før nå.

Forskningen kommer fra Universitetet i Zurich, og den er ganske vanvittig. Her er poenget: Inne i hjernen din finnes det en spesiell type celle som kalles astrocyt. Jeg liker det navnet fordi disse cellene er stjerneformede — "astro" betyr stjerne, og de ser ut som små himmellegemer som flyter rundt der inne. Men la deg ikke lure av det penene utseendet. De er ikke bare pynt. Disse cellene er egentlig det som holder neuronene (de "tenkende" cellene) fornøyde og friske. De leverer næring, hjelper til med blodstrømmen, og sørger generelt for at hjernevevet holder seg i god stand.

Lenge trodde forskerne at når disse astrocytene først ble ødelagt — noe som skjer ved hjerneskader eller visse autoimmune sykdommer — var det ingen vei tilbake. Voksne hjerner kunne rett og slett ikke erstatte dem.

Men nå viser det seg at det kanskje ikke stemmer.

Når cellene sender bare det viktigste

Her blir det skikkelig interessant. Forskerne oppdaget at det finnes en spesiell gruppe astrocytter som setter i gang når skade oppstår. De er som hjernens eget nødetatsteam.

Det smarte er at de ikke sender hele nye celler til unnsetning. I stedet sender de kun cellekjernene — den delen av cellen som inneholder all genetisk informasjon — gjennom sine lange utløpere og mot det skadde området. Tenk deg at du istedenfor å sende en hel flyttebil, bare sender selve innholdet flygende gjennom en magisk tunnel for å bygge opp huset på nytt et annet sted. Slik er det som skjer her.

Forskerne fulgte prosessen i sanntid ved hjelp av to-foton-mikroskopi — en metode for å titte inne i en levende hjerne og se hva som skjer over flere uker. Det er som naturdokumentarer, bare for innsiden av en musehjerne.

Hvorfor bør du bry deg?

Kanskje du tenker: "Greit, vitenskapelig interessant, men hva har dette med meg å gjøre?" Det er et fair spørsmål.

For det første: Å forstå at den voksne hjernen har noe evne til å reparere seg selv, endrer hele bildet. I år har visdommen vært ganske pessimistisk — hjerneskade var permanent. Nå vet vi at hjernen i det minste prøver å fikse ting, og det åpner muligheter vi ikke hadde før.

For det andre: Forskerne identifiserte spesifikke gener og signalveier som aktiveres under denne reparasjonsprosessen. Tenk på dem som "på-knapper" for regenerering. Hvis forskerne klarer å trykke på disse knappene mer effektivt, kan de kanskje hjelpe mennesker med å komme seg bedre etter hjerneskader, slag eller sykdommer som ødelegger astrocytter.

Forskerne nevner spesifikt neuromyelitt optika som en tilstand der denne forskningen potensielt kan hjelpe. Det er en sjelden autoimmun sykdom der kroppens egne antistoffer angriper og ødelegger astrocytter.

Konklusjonen

Jeg skal ikke late som at dette betyr at vi snart dyrker nye hjerner på laboratorier. Vi er fortsatt i tidlige stadier — dette var forskning på mus, og det er en lang vei fram før dette kan bli behandling for mennesker.

Men her er det som virkelig trigger min begeistring: Hvert eneste år oppdager forskere at kroppene våre er mer kapable enn vi trodde. Vi finner stadig ut at evolusjonen har utstyrt oss med ganske imponerende verktøy som vi først nå begynner å forstå — og kanskje en dag kan utnytte.

Hjernen er ikke bare et passivt organ som forfaller med tiden. Den har forsvarsmekanismer, reparasjonssystemer, og tydeligvis ganske kreative problemløsningsstrategier. Og takket være forskere som er villige til å titte inn i levende hjerner og se hva som skjer, lærer vi sakte men sikkert hvordan vi kan gi disse strategiene en hjelpende hånd.

Det synes jeg er ganske fantastisk.