Energikrisen ingen snakker om

Smarttelefonen din er kraftigere enn datamaskiner fra 80-tallet. Men den bruker likevel ufattelig mye mer strøm enn hjernen din. Kunstig intelligens sluker energi i en skala som er nesten en million ganger høyere enn det som skjer inne i hodet ditt akkurat nå.

Hver gang du spør ChatGPT, får Netflix-forslag eller lar telefonen kjenne igjen ansiktet ditt, trekker det strøm som om forsyningen er ubegrenset. Og når AI blir bedre, går det bare opp og opp. Er det virkelig slik det skal gå?

Det finnes kanskje en annen vei. Og den er ganske merkelig.

Bio-datamaskiner på vei

Forskere ved Princeton har tenkt nytt. Hva hvis vi ikke bare prøver å etterligne hjernen elektronisk, men bruker ekte hjerneceller?

Det høres ut som science fiction. Men tanken er enkel og smart.

Tidligere forsøk har slått feil. Når nerveceller vokser flatt i labben, blir de forvirret. De danner ikke normale forbindelser. De lever kort. Det er som å ha en fisk i en skål – mulig, men ikke bra.

Organoider, små klumper hjernevev, har vært bedre, men de får ikke nok luft og dør delvis av seg selv.

Origami i mikroformat

Løsningen ble en 3D-struktur laget av fleksibelt polymernett. Forskere laget den først i flat form, satte inn sensorer på riktige steder, så foldet de den som papir. Det ble en slags leilighet for nerveceller med teknologi innebygd.

Navnet ble 3D-MIND. En liten hjernen i et bur av tråd og sensorer.

Nerveceller som bygger seg selv

De dekket nettet med gel og satte inn nerveceller fra en rottehippocampus. Cellene fikk lov til å vokse uten instrukser.

De fant sin plass. De dannet forbindelser. Sensorene fanget både posisjon og elektriske signaler. Alt fungerte. Cellene var stable og kunne følge i flere dager.

Hvorfor dette endrer noe

Hjernen din bruker rundt 20 watt. AI-systemer bruker millioner. Det er ikke bare sløsing. Det er en grense.

Biologiske nettverk kan gi oss datamaskiner som:

• Bruker nesten ingen strøm
• Kan lære på nye måter
• Ligner mer på ekte tenking

Samtidig får vi ny kunnskap om hvordan vi selv lærer og tenker.

Begrensninger nå

Teknologien er ny. Fra tusenvis av nerveceller til praktisk bruk er en stor hopp. Finner man skal bruke menneskelige celler, er det også etiske spørsmål.

Men det er slik ny teknologi starter.

Avslutning

Vi står midt i en tid der datamaskiner bruker så mye strøm at det går ut over klimaet. Svaret kan ligge i å dyrke datamaskiner av ekte celler.

Det er uvanlig. Det er ambisiøst. Og det kan være fremtiden.