Tenk om dyrene hadde holdt seg skjult i 200 millioner år?

Okay, jeg må fortelle deg om noe som fullstendig knockoutet meg denne uken. Jeg har knapt klart å tenke på noe annet siden.

Forskere har nettopp publisert forskning som tyder på at dyr kan ha utviklet seg på Jorda 200 millioner år før vi hadde noe som helst bevis for at de eksisterte. To hundre millioner år. Det er ikke en liten glipp i tidslinja. Det er heller en omskriving av et helt kapittel i livets historie.

Problemet med å finne fossiler

Her er det merkelige med paleontologi: å finne fossiler er faktisk utrolig vanskelig. Ikke bare fordi bein trenger spesifikke forhold for å bevares, men fordi vi i bunn og grunn spiller detektiv med ufullstendige bevis spredt over milliarder av år med Jordas historie.

I tiår har forskere gjort en rimelig antakelse: hvis dyr eksisterte et sted, burde fossilene deres dukke opp i virkelig godt bevarte fossilavleiringer fra den tidsperioden. Det er et logisk hopp. Disse ekstraordinære stedene fanger opp tiny organismer med utrolig detaljrikdom, så hvis dyr var til stede, burde vi se dem.

Denne antakelsen ledet forskerne til å se på et berømt fossilsted i Kina kalt Weng'an Biota. Det er omtrent 590 millioner år gammelt og inneholder mikroskopiske organismer bevart med utrolig detaljrikdom. Men her er greia: ingen av dem er definitivt dyr.

Så forskerne resonnerte: dyr må ha utviklet seg etter at dette laget ble dannet. Hvis de eksisterte tidligere, ville de dukke opp i Weng'an, ikke sant?

Plottwisten fra Mongolia

Vel, et team av forskere fra Oxford og flere andre institusjoner bestemte seg for å teste denne antakelsen. De reiste til Mongolia og studerte en annen ekstraordinær fossilavleiring kalt Kheseen Biota — som faktisk er 40 millioner år yngre enn Weng'an.

De undersøkte over 140 prøver med skikkelig avansert mikroskopiutstyr. Og vet du hva de fant? Strålende bevarte microfossiler. Tine sfæriske organismer med pigger og grener, embryo-lignende strukturer, alt du kan tenke deg. Konserveringen var helt førsteklasses.

Men her kommer poenget: fremdeles ingen dyr.

Og dette er avgjørende, fordi vi vet at dyr eksisterte på den tiden Kheseen Biota ble dannet. Vi har funnet dem andre steder i verden fra denne æraen.

Så hva forteller det oss? Det bryter i praksis det originale argumentet fullstendig opp. At Weng'an ikke viser dyr betyr ikke at de ikke utviklet seg andre steder. Forholdene som bevarte disse skjøre microfossilene var kanskje ikke de rette for å bevare dyrlevninger. Dyr kan ha levd i helt andre miljøer.

Å skyve klokka tilbake

Denne innsikten ledet forskerteamet til å gjøre noe interessant: de sluttet å bruke Weng'an som referansepunkt og så på mye eldre avleiringer i stedet. Vi snakker 850 til 730 millioner år tilbake. Steder som Norge, Australia og Arizona har fossilrike bergarter fra denne perioden som teoretisk sett burde bevare dyr hvis de eksisterte.

Da de kjørte molekylær klokke-analyse (i bunn og grunn å sammenligne genetiske forskjeller mellom nålevende arter for å anslå når felles forfedre levde) med disse eldre begrensningene, endret matematikken seg dramatisk.

Det anslåtte opprinnelsestidspunktet for dyr ble skjøvet tilbake med omtrent 200 millioner år. Plasseringen ble til et sted mellom 800 og 700 millioner år siden.

Det er hundrevis av millioner år med potensiell dyrehistorie som rett og slett... ikke viste seg i fossilrekorden.

Hvorfor spiller dette noen rolle?

Her er hvorfor jeg personlig er så begeistret: vi har alltid visst at fossilrekorden var ufullstendig, men denne forskningen hjelper oss å forstå hvorfor den er så ufullstendig. Dyr kan ha eksistert i miljøer eller forhold som rett og slett ikke favoriserte fossilisering. De kan ha vært for sjeldne, for små eller for skjøre.

Det er som å oppdage at den stille naboen din har løpt maraton i år. De har bare aldri nevnt det, og joggeskoene deres dukker ikke opp i familiebildene.

Det er også kjemiske bevis som flyter rundt (bokstavelig talt, i gamle bergarter) som tyder på at svamper — en av de enkleste dyreformene — var til stede for minst 650 millioner år siden. Disse molekylære ledetrådene gir forskerne en annen måte til å kikke gjennom tidens gardiner.

Det større bildet

Jeg elsker at vitenskap fungerer på denne måten. Vi gjør de beste antakelsene vi kan med bevisene vi har, og så fortsetter vi å stille spørsmål, teste og foredle. Forskerne bak denne studien kastet ikke de gamle antakelsene ut av ondskap. De utfordret dem respektfullt med nye data og logikk.

Og ærlig talt? Dette gjør dyrenes evolusjon enda mer mystisk og fascinerende. Vi snakker om skapninger som kanskje rolig diversifiserte seg i skjulte hjørner av det gamle Jorda mens planeten gjennomgikk noen av sine mest ekstreme istider. Det evolusjonære grunnlaget ble lagt i hundrevis av millioner av år før den berømte "Kambriske eksplosjonen" da dyreliv plutselig ble synlig i fossilrekorden.

Så neste gang du ser et ekorn i hagen eller ser på en dokumentar om dypvannskapninger, husk: slektstreet deres kan strekke seg enda lenger tilbake enn vi noen gang har forestilt oss. Historien om dyreliv på Jorda blir fremdeles skrevet, én ny oppdagelse om gangen.