Tre tidsdimensjoner? Vitenskapen tar avanserte konsepter til et nytt nivå

Få frem tankehetten, for nå kommer det noe som virkelig vil utfordre hvordan du ser på virkeligheten.

Forskere fra universitetene i Warszawa og Oxford har publisert en studie som antyder at tid kanskje ikke har én, men tre dimensjoner. Jo, du leste riktig. Tre separate retninger tid kan bevege seg i.

Mens vi alle opplever tid som en eneste, rett linje fra morgen til kveld, kan universet altså være langt mer komplekst enn som så.

Det virkelig sprø

Hvis tid virkelig har tre dimensjoner, betyr det at rommet bare ville ha én. Forskerne kaller dette «teorien om mer enn én fremtid», og det er et treffende navn. For det antyder noe fascinerende: partikler kan kanskje bevege seg mot flere fremtider samtidig.

La meg forklare.

Slik tenker vi vanligvis

Vi har lært at rom og tid er vevd sammen til noe som heter rumtid. Tre romlige dimensjoner og én tidsdimensjon. Logisk nok. Vi kan bevege oss fritt i rommet – fremover, bakover, sidelengs – men med tid er vi låst til å gå én vei. Ingen tidsreiser her, dessverre.

Og ingenting kan bevege seg fortere enn lyset. Punktum.

Så kommer kvantemekanikken

Da snakker vi om regler som gjelder på subatomisk nivå. Og de reglene er merkelige.

Partikler kan eksistere flere steder samtidig. De beskrives som «sannsynlighetsbølger» heller enn små kuler. Og kvante­sammenfiltring lar partikler påvirke hverandre øyeblikkelig – langt forbi den lyshastighets­grensen vi nettopp snakket om.

Her kommer den nye teorien inn som en superhelt.

Hva om?

Forskerne stilte et helt annet spørsmål: Hva om vi forestilte oss et univers der lysfart virkelig kan brytes? Ikke for oss – vi er jo tross alt trege vesener. Men hva om det finnes observatører eller partikler som allerede eksisterer hinsides lyshastigheten?

For disse hypotetiske vesenene snur alt. Der vi ser tre romdimensjoner og én tidsdimensjon, ville de se tre tidsdimensjoner og bare én romdimensjon.

Og dette mønsteret forklarer alt.

Tenk på det sånn

Kaster du en baseball, følger den én bane. Kaster du den samme ballen i en innsjø, sprer bølgene seg i alle retninger samtidig.

Fra vårt trege ståsted oppfører ikke disse superraske partiklene seg som partikler i det hele tatt. De oppfører seg som bølger – akkurat slik kvantemekanikken viser oss.

Forskerne sier i bunn og grunn dette: Alle de merkelige kvante­reglene – partikler mange steder, tilfeldige sannsynligheter, bølge-partikkel-dualiteten – kanskje disse reglene slett ikke er merkelige. De er rett og slett de naturlige reglene for en virkelighet der vi observerer fra feil hastighets­perspektiv.

En hake er det

Før du begynner å drømme om en ferie med tachyoner – det er hypotetiske partikler som beveger seg fortere enn lys – må forskerne innrømme at dette fortsatt er teorisk. Ekte tachyoner kan sette hele vår forståelse av årsak og virkning i fare. Det er ikke småtteri.

Det som likevel gir håp

Kvantemekanikken strekker allerede våre konsepter om årsak og virkning. Partikler påvirker hverandre øyeblikkelig over enorme avstander. Fremtiden ser ut til å påvirke fortiden i enkelte eksperimenter.

Kanskje universet alltid har fulgt regler som føles unintuitive for oss – rett og slett fordi vi er for trege til å se det store bildet.

Det er som å være en karakter i en bok som bare kan se én side om gangen, mens resten av oss vet at hele historien eksisterer på én gang.

Til slutt

Jeg vet ikke med deg, men jeg synes det er dypt håpefullt at vi kanskje ikke engang oppfatter virkeligheten riktig ennå. Det er så utrolig mye mer å oppdage.

Og ærlig talt? At universet vårt kanskje har flere fremtider som forgrener seg i ulike tidsretninger – det er ganske vakkert når du tenker på det.

Universet er merkeligere enn vi noen gang har forestilt oss. Og jeg er absolutt med på den reisen.